Bokmålsordboka
hetne, heitne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heitne | heitner | heitna | har heitna | heitn!heitne! |
| heitnet | har heitnet | |||
| å hetne | hetner | hetna | har hetna | hetn!hetne! |
| hetnet | har hetnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heitna + substantiv | heitna + substantiv | den/det heitna + substantiv | heitna + substantiv | heitnende |
| heitnet + substantiv | heitnet + substantiv | den/det heitnede + substantiv | heitnede + substantiv | |
| den/det heitnete + substantiv | heitnete + substantiv | |||
| hetna + substantiv | hetna + substantiv | den/det hetna + substantiv | hetna + substantiv | hetnende |
| hetnet + substantiv | hetnet + substantiv | den/det hetnede + substantiv | hetnede + substantiv | |
| den/det hetnete + substantiv | hetnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bli varm
Eksempel
- hun hetnet i kinnene da hun hørte det