Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

smak

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap hos væske eller løste stoffer som en kan fornemme med visse sanseorganer i munnen
    Eksempel
    • det var vond smak på vannet;
    • krydder med bitter smak;
    • vinen hadde en fyldig smak
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt og bittert, smakssans
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
    • smaksfornemmelse
  3. liten bit, smakebit
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. det å like det ene eller det andre
    Eksempel
    • noe for enhver smak;
    • falle i ens smak;
    • smaken på noe;
    • smak og behag kan ikke diskuteres
    • stil, maner
      • det var smaken den gang;
      • musikk i tidens smak
  5. evne til å vurdere, avgjøre hva som er vakkert og smakfullt
    Eksempel
    • ha god, dårlig smak

Faste uttrykk

  • ha en vond smak i munnen
    også: være flau, skamfull over

salig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sæl

Betydning og bruk

  1. frelst, som får evig liv
    Eksempel
    • salige er de fattige i åndenMatt 5,3;
    • bli, dø salig;
    • enhver blir salig i sin tro
    • avdød
      • som salig prosten alltid sa:…
  2. svært lykkelig
    Eksempel
    • en salig glede;
    • et salig smil;
    • se salig ut
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være salig full

hverandre

pronomen

Opphav

jamfør norrønt spurði hverr annan ‘enhver spurte den andre, de spurte hverandre’

Betydning og bruk

  1. om to eller flere:
    Eksempel
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandrevite hvem de er;
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i eskenhulter til bulter, i uorden;
    • de fikk hverandre til slutt;
    • snakke i munnen på hverandre
  2. med henvisning til entallsord:

Faste uttrykk

  • etter hverandre
    (gå, stå) i en rekke
  • gå over i hverandre
    ikke ha en skarp grense (for eksempel mellom farger)
  • holde fra hverandre
    holde atskilt; skjelne mellom flere
  • ta fra hverandre
    atskille, demontere

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet?det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der?oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle

frakjenne

verb

Opphav

av fra (2 og kjenne (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • frakjenne noen enhver god egenskap;
  • ingen skal frakjenne deg æren for dette

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dømme til døden;
    • være døden nær;
    • få en smertefull død;
    • han har vært langt inn i døden;
    • avgå ved døden;
    • å gjøre det er den visse død;
    • tro på et liv etter døden;
    • død over diktatoren!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Eksempel
    • stå ansikt til ansikt med døden;
    • bli dødens bytte;
    • døden møter oss alle;
    • innhentet av døden
  3. noe som volder død (1, 1)
    Eksempel
    • straffes med døden;
    • hendelsen ble deres død;
    • det var døden å streve slik
  4. i overført betydning: noe som blir borte eller tar slutt
    Eksempel
    • en epokes død

Faste uttrykk

  • avgå ved døden
  • dø en naturlig død
    dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
    • han døde trolig en naturlig død;
    • dø en naturlig død i en alder av 88 år
  • død og fordervelse
    ulykkelig tilstand;
    misere, elendighet, lidelse
    • det luktet død og fordervelse;
    • bringe død og fordervelse;
    • spå død og fordervelse
  • gå i døden for
    frivillig ofre livet for
    • gå i døden for fedrelandet
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • med døden til følge
    som volder død (1
    • bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
    • kroppsskade med døden til følge
  • på død og liv
    for enhver pris;
    med nødvendighet;
    absolutt (2, uansett
    • de skal på død og liv på hytta i ferien;
    • hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
  • på liv og død
    absolutt, svært gjerne (ville noe)
  • se døden i øynene
    være nær å dø
    • jeg har sett døden i øynene før;
    • de så døden i øynene, men overlevde
  • til døde
    (gjøre noe) med døden som resultat
    • sulte seg til døde;
    • gråte seg til døde
  • til sin død
    helt fram til man dør
    • bo alene til sin død;
    • forbli bitter til sin død;
    • jobbe for rettferdighet helt til sin død

drepe

verb

Opphav

norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffe

Betydning og bruk

  1. ta livet av
    Eksempel
    • drepe noen med kniv;
    • bli drept i trafikken
    • brukt som substantiv:
      • den drepte er i 20-årsalderen
  2. Eksempel
    • stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst;
    • ulykken drepte alle følelsene i henne

Faste uttrykk

  • drepe seg
    ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg

bistandsplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bistand

Betydning og bruk

plikt (1 som enhver har til å vise omsorg overfor et medmenneske i nød

beskrivelse

substantiv hankjønn

Uttale

beskriˊvelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • detaljerte beskrivelser;
  • hans oppførsel trosser enhver beskrivelse;
  • stykket var over all beskrivelse kjedelig;
  • gi en beskrivelse av noe;
  • stemme med beskrivelsen

aggregattilstand

substantiv hankjønn

Opphav

av aggregat

Betydning og bruk

enhver av de fire hovedformene et stoff kan finnes i (fast stoff (2), væske (1, gass (1), plasma (2))