Bokmålsordboka
frakjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frakjenne | frakjenner | frakjente | har frakjent | frakjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| frakjent + substantiv | frakjent + substantiv | den/det frakjente + substantiv | frakjente + substantiv | frakjennende |