Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 591 oppslagsord

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette
Artikkelside

komme til sin rett

Betydning og bruk

bli verdsatt etter fortjeneste;
få bruke sine evner fullt ut;
Se: rett
Eksempel
  • la maten komme til sin rett;
  • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
Artikkelside

bruddsted, brottsted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der noe er brutt, sundt eller uten forbindelse
Eksempel
  • togene kjørte med redusert fart forbi bruddstedet;
  • bruddstedet kommer til å gro fort
Artikkelside

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie
Artikkelside

bruddflate, brottflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flate som kommer fram når noe er brutt
Artikkelside

britisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kommer fra Storbritannia;
som gjelder eller er typisk for briter og Storbritannia
Eksempel
  • De britiske øyene;
  • den britiske statsministeren;
  • være britisk statsborger;
  • britisk presse;
  • tørr, britisk humor
Artikkelside

opprinnelsesbevis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dokument utstedt i tollen (3 som viser hvilket land en vare kommer fra
Artikkelside

oppmagasinere

verb

Betydning og bruk

samle opp eller lagre
Eksempel
  • kroppen trenger å oppmagasinere sollys før vintermørket kommer
  • brukt som adjektiv:
    • oppmagasinert aggresjon
Artikkelside

oppklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bringe klarhet i en sak;
    klarlegging, forklaring (1)
    Eksempel
    • her kommer en kort oppklaring av hva som skjedde;
    • politiet regner med en rask etterforskning og oppklaring av saken
  2. i militæret: rekognosering
Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)
Artikkelside
Side 4 av 60