Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

drive dank

Betydning og bruk

gå og slenge uten å gjøre noe;
Se: dank
Eksempel
  • drive dank i ferien;
  • de har drevet dank hele uka
Artikkelside

slenge dritt

Betydning og bruk

snakke fornærmende eller nedsettende;
Se: dritt
Eksempel
  • de satt og slengte dritt med hverandre;
  • vi slengte dritt til hverandre;
  • slenge dritt om sjefen
Artikkelside

hufse

verb

Opphav

trolig beslektet med hoppe (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun hufset utålmodig med tømmene
  2. gå med ujevne, støtvise bevegelser
    Eksempel
    • han hufset bortover
  3. gjøre noe på slump;
    Eksempel
    • hufse fra seg arbeidet
  4. slenge, kaste
    Eksempel
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjøre et kast eller rykk med overkroppen
Artikkelside

frossenpizza

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ferdig tilberedt pizza som selges dypfrossen i butikk
Eksempel
  • slenge en frossenpizza i ovnen
Artikkelside

dryle

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Eksempel
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Eksempel
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Eksempel
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen
Artikkelside

valandere

verb

Opphav

beslektet med norrønt vallari ‘landstryker, tigger’

Betydning og bruk

gå og drive, slenge, drive fram og tilbake
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • svinge en lue i lufta;
    • svinge (med) hatten;
    • svinge øksa;
    • svinge armene
    • slenge (1
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet;
      • svinge seg opp til velstand
  2. Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • svinge båten rundt;
    • svinge på rattet;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen
  3. bevege seg i bue
    Eksempel
    • pendelen svinger
    • veksle, variere
      • prisene svingte sterkt;
      • svinge mellom håp og fortvilelse;
      • folkemeningen svinger igjen – slår om
  4. i presens partisipp, brukt i ed:
    Eksempel
    • ha deg ut, for svarte svingende!
  5. danse, spille eller synge swing
  6. ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
    Eksempel
    • musikken svinget til tider riktig bra;
    • få det til å svinge
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • svingende og friskt pianospill
Artikkelside

sveive

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sveive en slipestein, en separator;
    • sveive opp grammofonen
  2. Eksempel
    • sveive med armene
Artikkelside

sveise 1

verb

Opphav

av sveipe og sveive

Betydning og bruk

  2. gå med svingende bevegelser;
    i presens partisipp:
    Eksempel
    • komme sveisende
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen – 1. Sam 17,49;
    • slynge honning – ta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage
Artikkelside
Side 3 av 5