Bokmålsordboka
sjuske 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjuske | sjusker | sjuska | har sjuska | sjusk! |
| sjusket | har sjusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjuska + substantiv | sjuska + substantiv | den/det sjuska + substantiv | sjuska + substantiv | sjuskende |
| sjusket + substantiv | sjusket + substantiv | den/det sjuskede + substantiv | sjuskede + substantiv | |
| den/det sjuskete + substantiv | sjuskete + substantiv | |||
Opphav
av sluskeBetydning og bruk
arbeide slurvet, uordentlig
Eksempel
- sjuske noe fra seg