Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tenner – se tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise seg – kjekke seg;
    • vis deg nå som en mann! – stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer! – kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

vintervei, vinterveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er farbar (bare) om vinteren
    Eksempel
    • vinterveien over Filefjell;
    • kjøre vinterveien over Mjøsisen

Faste uttrykk

  • vise vinterveien
    jage vekk, avvise noen
Artikkelside

tilbakevise

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilbakevise en påstand
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til en – også: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    også: forandre framgangsmåte
Artikkelside

skyve

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyve en stol inntil bordet;
    • den ene drog, og den andre skjøv på;
    • skyve bort, fra seg, til side – også: avvise, prøve å bli kvitt
  2. refleksivt: bevege seg
    Eksempel
    • skyve seg framover på magen

Faste uttrykk

  • skyve til side
    også: trenge, sette (noen) til side
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • falle en i ryggen – angripe bakfra;
    • bak ens rygg – i ens fravær, slik at en er uvitende om noe
  2. øverste del av dyrekropp
    Eksempel
    • sitte på ryggen av en hest;
    • katten skyter rygg
  3. (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakerste del av bok
    Eksempel
    • boka har hjørner og rygg av skinn
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne stole på (noen) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    være sikret retrettmulighet
  • ha sterk rygg
    tåle mye
  • legge ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    være drevet tilbake til siste skanse
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt, vanskelig
  • vende en ryggen
    avvise, svikte
Artikkelside

rejisere

verb

Opphav

fra latin egentlig ‘kaste tilbake’

Betydning og bruk

la stryke til eksamen
Artikkelside

refusere

verb

Opphav

fra fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Betydning og bruk

Eksempel
  • refusere et manuskript
Artikkelside

forkaste

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt
Artikkelside
Side 2 av 3