Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 608 oppslagsord

sine

verb

Opphav

beslektet med sen (3

Betydning og bruk

holde opp å gi melk
Eksempel
  • kua sinet
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
    Eksempel
    • han tok sin hatt og gikk;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine;
    • gå sin vei – vekk, bort ; se vei (2)
    • som substantiv:
      • sørge for sine – dem en tar seg av, sin familie;
      • ha sitt på det tørre – være vel forsørget; ikke kunne klandres
    • ved mål og tallangivelser:
      • veie sine 100 kg;
      • turen tok sine seks timer;
      • ha sine fordeler – visse fordeler
  2. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • være gutten sin, jenta si – en som er flink, vet å greie seg
  3. brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine – familien Rud

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en, det en fortjener
  • gjøre sitt
    det som faller på en; bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    hjem, til sitt arbeid eller lignende
  • i sin tid
    en gang (i fortiden)
  • ta si tid
    ta lang tid
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som referere

Betydning og bruk

  1. forhold mellom to eller flere parter
    Eksempel
    • avdekke vold i nære relasjoner;
    • en lærer som bygger gode relasjoner til elevene sine
  2. samsvar mellom ulike faktorer;
    forbindelse, sammenheng
    Eksempel
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

  • i relasjon til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning;
    i forhold til
Artikkelside

det store gross/grosset

Betydning og bruk

storparten, størstedelen;
de fleste;
Se: gross
Eksempel
  • det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene;
  • vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser;
  • det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien
Artikkelside

gross 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tykk’; av latin grossus ‘stor, tykk’

Betydning og bruk

stor mengde, flertall
Eksempel
  • klassisk musikk drukner i grosset av medier;
  • hun overgår grosset av andre forfattere i språklige ferdigheter

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, størstedelen;
    de fleste
    • det store gross av tenåringer er flinke til å følge reglene;
    • vinningskriminalitet utgjør det store grosset av forbrytelser;
    • det store gross vil ikke få endret planene sine for ferien
Artikkelside

grunnvoll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fast underlag som et bygg hviler på;
  2. i overført betydning: grunnlag, utgangspunkt, forutsetning
    Eksempel
    • de politiske partiene er deler av grunnvollen i et demokrati;
    • dopingskandalen har rystet idretten i sine grunnvoller
Artikkelside

grunnfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes;
    på fast grunn
    Eksempel
    • grunnfaste vindmøller på havet
  2. som ikke lar seg påvirke eller forandre;
    Eksempel
    • hun er grunnfast i sine prinsipper
Artikkelside

grobunn, grobotn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. jord eller bunn med gode forhold for at noe skal gro
  2. i overført betydning: grunnlag, mulighet eller vilkår for vekst
    Eksempel
    • finne grobunn for ideene sine;
    • det var ingen grobunn for bevegelsen her i landet;
    • uttalelsen gav grobunn for spekulasjoner
Artikkelside

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside

glemme 2, glømme 2

verb

Opphav

norrønt gleyma, av glaumr ‘overstadig glede’, opprinnelig ‘være overstadig lystig (og derfor forsømme)'

Betydning og bruk

  1. ikke huske;
    tape av minne
    Eksempel
    • jeg har glemt hva han heter;
    • glemme tid og sted;
    • glemme morsmålet sitt;
    • jeg glemmer det aldri;
    • har du glemt meg?
    • det skal jeg aldri glemme deg for
  2. legge igjen ved et uhell
    Eksempel
    • glemme boka hjemme;
    • jeg glemte lommeboka på butikken
  3. ikke gjøre;
    forsømme, unnlate
    Eksempel
    • glemme pliktene sine;
    • glemme å slokke lyset
  4. ikke bry seg om eller ta hensyn til;
    ikke tenke på
    Eksempel
    • glemme gammel urett;
    • glem det!
    • det kan du bare glemme;
    • du glemmer hvem du snakker med

Faste uttrykk

  • glemme seg selv
    gjøre noe uten å tenke på egen fordel;
    være uselvisk
  • glemme seg
    gjøre noe uten å tenke seg om
Artikkelside
Side 1 av 61