Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
693 treff

Bokmålsordboka 338 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk samme opprinnelse som vektig

Betydning og bruk

  1. som har mye å si, betydningsfull
    Eksempel
    • rett stell er viktig;
    • det er ikke så viktig for oss;
    • en viktig beslutning, beskjed, grunn
  2. Eksempel
    • han er så viktig
Artikkelside

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)
Artikkelside

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle
Artikkelside

skitt au

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
Se: skitt
Eksempel
  • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
Artikkelside

skitt la gå

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
det får bli slik;
Se: skitt
Eksempel
  • skitt la gå, vi tar et glass til
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr; jamfør skite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • måken slapp en skitt rett på hodet mitt
  2. søle, gjørme;
    smuss, møkk
    Eksempel
    • vask skitten av hendene dine;
    • han stod i skitt til knærne
  3. verdiløs ting;
    Eksempel
    • denne bilen er noe skitt;
    • vi må tømme kjelleren for skitt
  4. person en ikke liker;
    Eksempel
    • du er en skitt

Faste uttrykk

  • hele skitten
    alt sammen
    • hun kjøpte hele skitten
  • ikke verdt en skitt
    ikke være verdt noe
    • denne bilen er ikke verdt en skitt
  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • prate skitt
    snakke uten et klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi satt og pratet skitt hele natten
  • samme skitten
    samme dårlige ting, sak eller greie
    • det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til
  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

skismurning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

smurning som brukes for at ski (2, 1) skal gli og feste godt og ikke glippe
Eksempel
  • det er viktig å velge rett skismurning
Artikkelside

ha noe å si

Betydning og bruk

ha betydning eller innflytelse;
være viktig;
Se: si
Eksempel
  • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
  • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
Artikkelside

seksualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. seksuell identitet, følelsesliv og atferd hos en person
    Eksempel
    • normer for seksualitet;
    • kjønnsroller og seksualitet er i endring
  2. seksuell aktivitet;
    Eksempel
    • seksualiteten er en viktig del av livet
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

Nynorskordboka 355 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • ei viktig avgjerd, melding;
    • alt er ikkje like viktig;
    • rett stell er viktig
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

gittercelle, gitterselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: celler i tinninglappen i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
  • gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss;
  • oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014
Artikkelside

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet
Artikkelside

skit au

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
Sjå: skit
Døme
  • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
Artikkelside

skit la gå

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
det får bli slik;
Sjå: skit
Døme
  • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

skismurning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smurning som kan brukast for at ski (1) skal gli og feste godt og ikkje gleppe
Døme
  • det er viktig å velje rett skismurning
Artikkelside

ha noko å seie

Tyding og bruk

ha innverknad, vere viktig;
Sjå: seie
Døme
  • alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
  • det er ho som har noko å seie i denne bygda
Artikkelside

siger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Tyding og bruk

  1. det å vinne i ei tevling, ein kamp, krig, eit val eller liknande
    Døme
    • laget tok ein viktig siger;
    • ho vann sigeren over motstandaren;
    • tre strake sigrar
  2. det at ei sak, ein plan eller liknande får suksess
    Døme
    • vedtaket er ein stor siger for kvinnene;
    • kjempe ei sak fram til siger

Faste uttrykk

  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå frå siger til siger
    vinne gjentekne gonger
  • ta heim sigeren
    vinne
  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
Artikkelside
Side 1 av 36