Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av veterinarius; jamfør veterinær (2

Betydning og bruk

person med eksamen i veterinærvitenskap og med offentlig tillatelse til å gi legehjelp til syke dyr;

veterinær 2

adjektiv

Opphav

av latin veterinus ‘som gjelder trekkdyr’

Betydning og bruk

Eksempel
  • veterinær forskning

gårdkjerring, gardkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som bor og arbeider på (egen) gård (1, 1);
Eksempel
  • hun drømte om å bli gårdkjerring eller veterinær;
  • mange gårdkjerringer har fått det verre under de nye forholdene

dyrlege

substantiv hankjønn

Opphav

av dyr (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta hunden med til dyrlegen for en sjekk

distriktsveterinær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig ansatt veterinær (1 som leder veterinærtilbudet i sitt distrikt (1)
Eksempel
  • oppdrettsanlegg får regelmessig besøk av distriktsveterinæren

Nynorskordboka 5 oppslagsord

veterinær 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av veterinarius; jamfør veterinær (2

Tyding og bruk

person med eksamen i veterinærvitskap og med offentleg løyve til å gje legehjelp til sjuke dyr;

veterinær 2

adjektiv

Opphav

av latin veterinus ‘som gjeld lastedyr’

Tyding og bruk

Døme
  • veterinær forsking

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef

dyrlege, dyrlækjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ta hunden med til dyrlegen for ein sjekk

distriktsveterinær

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg tilsett veterinær (1 som er leiar for veterinærtilbodet i sitt distrikt (1)
Døme
  • bøndene må ringje distriktsveterinæren og innhente dispensasjon