Bokmålsordboka
gårdkjerring, gardkjerring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gardkjerring | gardkjerringen | gardkjerringer | gardkjerringene |
| en gårdkjerring | gårdkjerringen | gårdkjerringer | gårdkjerringene | |
| hunkjønn | ei/en gardkjerring | gardkjerringa | gardkjerringer | gardkjerringene |
| ei/en gårdkjerring | gårdkjerringa | gårdkjerringer | gårdkjerringene | |
Betydning og bruk
kvinne som bor og arbeider på (egen) gård (1, 1);
Eksempel
- hun drømte om å bli gårdkjerring eller veterinær;
- mange gårdkjerringer har fått det verre under de nye forholdene