Bokmålsordboka
utdanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utdanne | utdanner | utdanna | har utdanna | utdann! |
| utdannet | har utdannet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utdanna + substantiv | utdanna + substantiv | den/det utdanna + substantiv | utdanna + substantiv | utdannende |
| utdannet + substantiv | utdannet + substantiv | den/det utdannede + substantiv | utdannede + substantiv | |
| den/det utdannete + substantiv | utdannete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk ausbildenBetydning og bruk
- lære opp, undervise
Eksempel
- den skolen utdanner teknikere;
- være utdannet (som) frisør
- refleksivt:
Eksempel
- utdanne seg til, som lege