Bokmålsordboka
utdanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utdanne | utdanner | utdanna | har utdanna | utdann! |
| utdannet | har utdannet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utdanna + substantiv | utdanna + substantiv | den/det utdanna + substantiv | utdanna + substantiv | utdannende |
| utdannet + substantiv | utdannet + substantiv | den/det utdannede + substantiv | utdannede + substantiv | |
| den/det utdannete + substantiv | utdannete + substantiv | |||
Opphav
etter tysk ausbildenBetydning og bruk
gi (formell) undervisning slik at mottakeren er kvalifisert til ulike (arbeids)oppgaver eller yrker;
lære opp;
Eksempel
- den skolen utdanner teknikere
- brukt som adjektiv:
- en høyt utdannet befolkning;
- de hadde flere utdannede spesialister
Faste uttrykk
- utdanne segta en (viss) utdanning
- hun utdanner seg til pilot;
- jeg vil utdanne meg til veterinær