Nynorskordboka
veterinær 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein veterinær | veterinæren | veterinærar | veterinærane |
Opphav
frå latin, av veterinarius; jamfør veterinær (2Tyding og bruk
person med eksamen i veterinærvitskap og med offentleg løyve til å gje legehjelp til sjuke dyr;