Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

vask

substantiv hankjønn

Opphav

av vaske

Betydning og bruk

  1. det å vaske;
    vasking
    Eksempel
    • tøy som tåler vask;
    • stoffet farger av i vask;
    • bilen trenger vask;
    • skjorta er til vask
  2. noe som blir vasket på én gang
    Eksempel
    • skylle og henge opp vasken
  3. Eksempel
    • ikke tøm kaffegrut i vasken!

Faste uttrykk

  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
  • vakse opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten

for guds skyld

Betydning og bruk

framfor alt;
for all del;
Se: gud
Eksempel
  • vask for guds skyld hendene godt;
  • du må for guds skyld ikke si noe

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

krype

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Betydning og bruk

  1. om dyr: bevege seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Eksempel
    • ormen krøp tvers over veien
  2. om menneske: flytte seg på en måte som minner om å krype (1);
    bevege seg på alle fire;
    Eksempel
    • krype på hender og knær;
    • krype gjennom vinduet;
    • jeg krøp tidlig til køys i går
  3. bevege seg tungt og sent
    Eksempel
    • lastebilen krøp oppover stigningen;
    • temperaturen har krøpet oppover de siste dagene
  4. om plante: vokse langsetter bakken og samtidig slå rot
  5. trekke seg sammen;
    Eksempel
    • sokkene har krøpet i vask;
    • krype sammen av skrekk
  6. oppføre seg ydmykt;
    Eksempel
    • krype for sjefen
  7. ha en ekkel følelse;
    Eksempel
    • kjenne hvordan det kryper oppover ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • en må lære å krype før en kan gå
    en må lære det mest grunnleggende først
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, fra latin codex; jamfør kodeks

Betydning og bruk

  1. (fortegnelse over) ord, bokstavkombinasjoner, tall eller andre symboler som brukes i skriftlige og muntlige meddelelser for å gjøre innholdet uforståelig for uvedkommende, for å spare plass eller for å få et standardisert, lettkjennelig informasjonssystem
    Eksempel
    • i Forsvaret sendes ofte meldinger i kode;
    • kjenne koden;
    • varer prises nå mer og mer med kode;
    • klær skal ha kode for vask
  2. tallkombinasjon som noe må innstilles på for å kunne åpnes eller gi tilgang
    Eksempel
    • koden til bankkortet;
    • koden til mobiltelefonen;
    • kjenne koden til safen
  3. sett av entydige regler for den måten data blir representert ved tegnene i et tegnsett
    Eksempel
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i et dataprogram som definerer hva programmet skal gjøre
  5. sett av uskrevne regler for oppførsel og sosial omgang
    Eksempel
    • ikke skjønne kodene for sosialt samvær

Faste uttrykk

  • knekke koden
    • finne fram til koden
      • knekke koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå et tilsynelatende uforståelig system
      • innvandrere som har knekt koden for å lykkes i Norge

nedvasking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grundig vask;
Eksempel
  • kjøkkenet trengte en nedvasking

nedvask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grundig vask;
Eksempel
  • ta en nedvask av lokalene

vaskeri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -eri

Betydning og bruk

bedrift med vaskemaskiner, sentrifuger, tørketromler og lignende som tar i mot tøy til vask
Eksempel
  • sende skittentøy til vaskeriet

vaskehjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. hjelp til å vaske
    Eksempel
    • trenge vaskehjelp i huset
  2. person som hjelper til med vask
    Eksempel
    • arbeide som vaskehjelp

Nynorskordboka 55 oppslagsord

vask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vaske;
    vasking
    Døme
    • tøy som toler vask;
    • bilen treng vask;
    • kleda er til vask
  2. noko som blir vaska på éin gong
    Døme
    • skylje og hengje opp vasken
  3. Døme
    • slå ikkje kaffigrut i vasken!

Faste uttrykk

  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp

krympe

krympa

verb

Opphav

samanheng med kreppe (2

Tyding og bruk

  1. trekkje seg saman;
    minke i omfang;
    skrumpe inn
    Døme
    • trøya krympar i ermane;
    • tøyet krympar i vask
  2. gjere mindre;
    Døme
    • vi må krympe utgiftene
  3. vri seg eller ynke seg (i smerte, skam eller liknande)
    Døme
    • krympe seg i smerte;
    • eleven krympa seg da læraren såg strengt på han
  4. feire med å drikke alkohol
    Døme
    • krympe sigeren

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Døme
    • halde eit barn;
    • halde noko i handa;
    • ho held i blyanten;
    • fuglen heldt noko i nebbet;
    • halde seg fast i rekkverket
  2. få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfalde seg fritt
    Døme
    • halde hesten;
    • halde nokon i fengsel;
    • han heldt dei på avstand;
    • det var ikkje mogleg å halde han heime;
    • eg held meg frå å kommentere saka;
    • halde seg i skinnet;
    • halde pusten;
    • ho heldt gråten tilbake;
    • vi må prøve å halde smitten nede;
    • hald kjeft!
  3. la kome i ei viss stilling;
    ha i ei viss stilling;
    Døme
    • halde fram handa;
    • halde arket opp mot lyset;
    • halde hendene på ryggen;
    • halde hendene for auga;
    • halde seg oppe
  4. vere på ein bestemd stad;
    ikkje vike av frå eller kome ut av;
    røre seg eller styre i ei viss lei
    Døme
    • halde til utanfor sentrum;
    • halde seg heime;
    • halde kursen;
    • halde leia;
    • halde farten;
    • halde takta;
    • halde noko i gang;
    • halde seg på vegen;
    • halde fram som ein stemner;
    • ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
    • eg held meg helst i bakgrunnen;
    • dei heldt følgje med meg nesten til mål
  5. syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
    framleis ha, ikkje miste;
    vare ved uendra;
    Døme
    • halde stillinga;
    • halde stand;
    • halde ei festning;
    • halde varmen;
    • halde fargen etter mange vask;
    • halde seg i form;
    • prisane held seg;
    • mjølka heldt seg lenge;
    • dei prøvde å halde liv i han;
    • dei heldt stemninga oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Døme
    • halde ord;
    • halde lova;
    • halde ein lovnad
  7. ha eller nå opp i
    Døme
    • vatnet held over 20 °C;
    • vinen heldt ca. 10 % alkohol;
    • halde mål
  8. tole utan å gå sund eller gje etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Døme
    • varene var tunge, men posen heldt;
    • skruen held ikkje;
    • sjekk om isen held;
    • overslaget heldt ikkje
  9. ha i teneste eller til rådvelde;
    Døme
    • halde vaskehjelp;
    • halde høns
  10. abonnere på
    Døme
    • halde ei avis
  11. drive på med;
    Døme
    • halde kurs i teikning og måling;
    • halde styr på papira;
    • halde kontroll på elevane;
    • halde orden;
    • halde fred;
    • halde fest;
    • dei heldt messe kvar søndag;
    • koret skal snart halde konsert;
    • kan du halde vakt i natt?
    • skal du halde tale i bryllaupet?
    • slutt med å halde slikt leven!
  12. rekne for;
    sjå på som
    Døme
    • halde seg for god til noko;
    • halde noko for eit mirakel;
    • halde noko for sant;
    • eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • halde av
    • vere glad i;
      verdsetje høgt
      • eg held av han
    • reservere
      • kan du halde av ein plass til meg?
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • halde frå kvarandre
    skilje frå kvarandre;
    ikkje blande
    • det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • halde inne med
    stanse talestraumen;
    teie
    • ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
  • halde med
    vere tilhengjar av;
    vere einig med
    • halde med Viking
  • halde nokon med noko
    forsyne;
    forsyte
    • halde ungane med sko og klede;
    • dei heldt seg med mat sjølve;
    • eg kan gjerne halde deg med selskap
  • halde opp
    slutte
    • han heldt opp å slå
  • halde på
    • ikkje gje seg;
      halde fram med
      • dei får no berre halde på
    • vere i ferd med
      • ein pasient heldt på å døy
    • ikkje vilje gje slepp på;
      ta vare på
      • dei held på dialekten si;
      • han heldt på jobben sin så lenge han kunne
    • satse (1)
      • halde på feil hest
  • halde på med
    vere oppteken med;
    vere i gang med
    • ho heldt på med mobilen heile dagen;
    • eg held på med å lage middag;
    • kva held du på med?
  • halde saman
    støtte og hjelpe kvarandre;
    vise samhald
  • halde seg godt
    sjå ung ut
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • halde seg til
    ty til;
    lite på;
    ikkje vike frå
    • dei held seg til kvarandre;
    • ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
    • halde seg til fakta i saka
  • halde unna
    leggje for seg sjølv;
    leggje til side;
    halde tilbake;
    ikkje rekne med
  • halde unna for
    halde på avstand;
    stå imot
    • han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
  • halde ut
    tole eller orke;
    ikkje gje tapt
    • sorga er nesten ikkje til å halde ut

nedvasking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grundig vask;
Døme
  • syte for skikkeleg nedvasking av lokala

nedvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grundig vask;
Døme
  • dagleg nedvask av anlegget

tvått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þváttr

Tyding og bruk

vask (1), vasking
Døme
  • tøyet toler ikkje tvått

vaskeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

bedrift med vaskemaskinar, sentrifugar, tørketromlar og liknande som tek i mot tøy til vask
Døme
  • sende skitenkleda på vaskeri