Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

uttrykk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; fra fransk expression

Betydning og bruk

  1. det å vise seg;
    det å tre fram
    Eksempel
    • hun lot sine følelser komme til uttrykk;
    • han gav uttrykk for sin bitterhet;
    • blomstene er et uttrykk for deltakelse
  2. Eksempel
    • han svarte med et beklagende uttrykk
  3. synlig innlevelse
    Eksempel
    • tolke diktet med uttrykk
  4. språklig utforming;
    Eksempel
    • et engelsk uttrykk;
    • et mildt uttrykk;
    • bruke grove uttrykk
  5. tegn eller en forbindelse av tegn som står som betegnelse for noe
    Eksempel
    • et matematisk uttrykk

Faste uttrykk

  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

med respekt å melde

Betydning og bruk

om jeg så må si;
unnskyld uttrykket;
Eksempel
  • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
Artikkelside

bre om seg

Betydning og bruk

(den tradisjonelle formen av uttrykket er bre seg (2));
vokse i omfang;
spre seg;
Se: bre
Eksempel
  • rusproblemene brer om seg
Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
Artikkelside

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

  1. si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
    anmelde
    Eksempel
    • melde saken til politiet;
    • bli meldt for tyveri
  2. gi til kjenne;
    gi beskjed om, varsle;
    kunngjøre, rapportere
    Eksempel
    • melde sin ankomst;
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • bli meldt savnet;
    • det meldes om nye kamper ved fronten
  3. Eksempel
    • kan du melde meg når du har kommet hjem?
  4. i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
    Eksempel
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gi en (skriftlig) vurdering av;
    omtale offentlig;
    jamfør anmelde
    Eksempel
    • melde nye bøker;
    • melde musikk

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
  • melde fra
    varsle
    • de meldte fra om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i en miljøorganisasjon;
    • moren meldte henne inn i speideren
  • melde opp
    registrere for eksamen eller annen prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
  • melde på
    registrere som deltaker
    • melde seg på et kurs;
    • tretti filmar er melde på til festivalen
  • melde seg
    1. (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
      • melde seg som frivillig;
      • ni søkere har meldt seg;
      • de meldte seg til tjeneste
    2. vise seg, komme
      • når behovet melder seg;
      • ty til vold når problemene melder seg
  • melde ut
    1. si opp medlemskap
      • melde seg ut av partiet;
      • britene meldte landet ut av EU
    2. ikke lenger være en del av
      • en kan ikke melde seg ut av samfunnet
Artikkelside

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

  1. om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
    Eksempel
    • noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
    • katten lå på sofaen
    • brukt som adjektiv:
      • liggende stilling
  2. være på et bestemt sted, ofte over tid;
    være i en bestemt stilling
    Eksempel
    • boka ligger på bordet;
    • pengene ligger i skuffen;
    • leiligheten ligger i tredje etasje;
    • huset ligger fint til;
    • prisen ligger på ca. 100 kr;
    • renholdsverket ligger under kommunen;
    • skipet ligger i havn;
    • ligge i fjellet
  3. i overført betydning: være naturlig, forståelig;
    henge sammen med;
    Eksempel
    • det ligger nær å tro det;
    • forklaringen ligger nok i at de har lite penger
  4. hvile i seng, holde senga
    Eksempel
    • ligge til sengs;
    • ligge syk;
    • ligge og fryse
  5. være utbredt over, dekke (2, 1)
    Eksempel
    • det ligger snø på marka
  6. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • golvet lå fullt av klær;
    • ligge i bløt;
    • planene lå i grus;
    • ligge værfast;
    • ligge i trening

Faste uttrykk

  • ligge an
    være plassert i forhold til andre;
    se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
    • det norske laget lå godt an etter første etappe
  • ligge etter
    ikke (greie å) holde følge
  • ligge for
    passe til evnene og interessene til noen
    • grammatikk ligger ikke for meg
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • ligge i
    implisere, bety
    • hva ligger det i uttrykket?
  • ligge med
    ha samleie med
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
  • ligge noe under
    være skjult eller hemmelig
    • her ligger det noe under
  • ligge over
    1. om person: overnatte
    2. om fartøy: helle over på siden
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
  • ligge til
    høre til
    • det ligger til sykdommen å bli svært sliten
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • ligge under for
    være avhengig av
    • hun lå under for alkoholen
Artikkelside

kreti

substantiv ubøyelig

Opphav

fra hebraisk , i uttrykket kreti og pleti, opprinnelig om kong Davids livvakter, trolig ‘kretere’ og ‘filistere’

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    hvem som helst;
    alle slags mennesker
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

forgodtbefinnende

substantiv intetkjønn

Opphav

av uttrykket ‘finne for godt’; jamfør finne (4

Betydning og bruk

avgjørelse etter eget skjønn;
Eksempel
  • denne saken kan ikke overlates til hennes forgodtbefinnende

Faste uttrykk

  • etter eget forgodtbefinnende
    slik en selv synes er best
    • trekke konklusjoner etter eget forgodtbefinnende
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

uttrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Ausdruck; frå fransk expression

Tyding og bruk

  1. det å vise seg;
    det å kome fram
    Døme
    • la kjenslene kome til uttrykk;
    • kritikken kjem til uttrykk i avisspaltene;
    • gje uttrykk for stor sorg
  2. Døme
    • setje opp eit forundra uttrykk
  3. synleg innleving
    Døme
    • tolke diktet med uttrykk;
    • leggje uttrykk i songen
  4. språkleg utforming;
    Døme
    • ord og uttrykk frå talemålet;
    • bruke sterke uttrykk;
    • gje uttrykk for tankane sine
  5. teikn eller samband av teikn som står for eit omgrep
    Døme
    • matematiske uttrykk

Faste uttrykk

  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

undertrykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgrensing av fridomen eller det frie uttrykket til nokon;
det å undertrykkje (1) eller bli undertrykt;
Døme
  • politisk undertrykking
Artikkelside

spelopp

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av uttrykket spel opp; jamfør spele

Tyding og bruk

Døme
  • finne på nokre speloppar;
  • han er ein gut full av humor og speloppar
Artikkelside

wow-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av wow

Tyding og bruk

evne til å imponere eller gjere oppglødd;
Døme
  • vi vil at det visuelle uttrykket skal ha wow-effekt
Artikkelside

stoffleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. jamfør stoff (1)
    Døme
    • kunstnaren er oppteken av det stofflege uttrykket
  2. som gjeld emne;
    jamfør stoff (3)
    Døme
    • det stofflege utvalet i boka er skeivt
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    1. (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    2. vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    1. seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    2. ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

breie om seg

Tyding og bruk

(den tradisjonelle forma av uttrykket er breie seg (2);
spreie seg;
vekse, auke;
Sjå: breie
Døme
  • uroa for framtida breier om seg blant ungdomen
Artikkelside

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det å ta omsyn’, av respicere ‘sjå seg attende’

Tyding og bruk

age, vyrdnad, lydnad
Døme
  • setje seg i respekt;
  • ha stor respekt for nokon;
  • vise kvarandre respekt;
  • læraren har respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
Artikkelside

kreti

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå hebraisk , i uttrykket kreti og pleti, opphavleg om kong Davids livvakter, truleg ‘kretarar’ og ‘filistrar’

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    kven som helst;
    alle slags folk
Artikkelside