Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
utsyn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mulighet til å se utover, utsikt
Eksempel
godt
utsyn
til begge sider
redegjørelse
,
oversikt
Eksempel
kortfattet
utsyn
over middelalderens historie
Artikkelside
åpent landskap
Betydning og bruk
Se:
åpen
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
kringsjå
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Rundschau
;
jamfør
sjå
Betydning og bruk
vidt utsyn
;
panorama
Artikkelside
vy
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
voir
‘se’
Betydning og bruk
utsyn
,
oversikt
,
oversyn
Eksempel
en mann med store vyer om framtiden
Artikkelside
vid
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
víðr
Betydning og bruk
med stor bredde
eller
utstrekning
Eksempel
kjent i
vide
kretser
;
den store,
vide
verden
;
vidt
utsyn
;
døra stod på
vid
vegg,
vidt
gap
;
buksa er for
vid
i livet
;
vide
sletter
som adverb
:
være
vidt
bereist
omfangsrik
Eksempel
i
vid
betydning
;
en
vid
definisjon
;
kultur er et
vidt
begrep
som substantiv
:
snakke i det
vide
og det brede
som adverb
: langt
Eksempel
så
vidt
slippe unna
–
med nød og neppe
;
la henne være i fred, så
vidt
du vet det!
så
vidt
jeg vet, er det riktig
;
ord med
vidt
forskjellig betydning
;
nå går det for
vidt
!
reise
vidt
omkring
lenger fram
;
i
komparativ
, oftest
som adverb
: ytterligere
Eksempel
jeg har ikke (noe)
videre
lyst
–
ikke (noe) særlig lyst
;
og så
videre
–
forkorting
osv.
;
videre
må en være klar over at ...
;
la saken gå
videre
til neste instans
;
reise
videre
;
vedta noe uten
videre
diskusjon
som substantiv
:
Faste uttrykk
for så vidt
til en viss grad
inntil videre
til så lenge, foreløpig
uten videre
uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside
siktbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som tillater fritt utsyn, klar
Eksempel
siktbart
vær
Artikkelside
sikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
av
sehen
‘se’
Betydning og bruk
det å se, utsyn
Eksempel
det var snøstorm og dårlig
sikt
forevisning av veksel
Eksempel
vekselen skal betales 14 dager etter
sikt
betalingsfrist for veksel
Eksempel
på kort, lang
sikt
i overført betydning
:
planlegge på (lang)
sikt
;
på kort
sikt
vil vi ikke se noen resultater
Artikkelside
rundskue
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utsyn til alle sider
Artikkelside
perspektiv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
perspicere
‘se igjennom’
Betydning og bruk
dybdevirkning
Eksempel
bildet manglet
perspektiv
den måten noe tar seg ut på fra et bestemt sted
Eksempel
se noe i forskjellige
perspektiver
utsikt
;
utsyn over et tidsrom
se noe i historisk
perspektiv
framtidsutsikt
utvide
perspektivet
–
se i større sammenheng
;
rulle opp forlokkende
perspektiver
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
utsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utsikt
(1)
Døme
stengje for utsynet
;
ha godt utsyn (utover fjorden)
utsikt
(2)
Døme
nyte det fagre utsynet
utsiktspunkt
Døme
vegen opp til utsynet
oversyn
Døme
gje eit stutt utsyn over soga
;
få utsyn over stoda
utsjånad
Døme
ha godt utsyn
utveg
,
råd
(
1
I)
,
syn
Døme
ikkje ha utsyn med å greie noko
Artikkelside
retning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
linje noko beveger seg langs
;
stemne
(
1
I)
,
lei
(
1
I
, 3)
Døme
i nordleg retning
;
retning høgre
som etterledd i ord som
kompassretning
lengderetning
vindretning
gang i ei utvikling
;
kurs
(
1
I
, 1)
Døme
halde retninga
;
samtala tok ei ny retning
rørsle
(2)
,
straumdrag
,
skule
(
1
I
, 4)
Døme
ei filosofisk retning
som etterledd i ord som
moteretning
trusretning
åndsretning
Faste uttrykk
i alle retningar
til alle kantar
vidt utsyn i alle retningar
i retning av
bortimot
føre landet i retning av demokrati
noko i den retninga
noko liknande
han sa noko i den retninga
Artikkelside
i alle retningar
Tyding og bruk
til alle kantar
;
Sjå:
retning
Døme
vidt utsyn i alle retningar
Artikkelside
prospekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘utsyn’, av
prospicere
‘sjå utover’
Tyding og bruk
bilete med utsyn over eit landskap, ein by, ein bygning
eller liknande
brosjyre for eit forretningstiltak, eit skuletilbod, ein bustad
eller liknande
trykksak der eit føretak gjev opplysningar om økonomisk stode med meir for å orientere aksjonærar og interessentar
prenta oversyn over planar og framtidsutsikter som interesserte kan få i samband med innbyding til aksjeteikning, kjøp av obligasjonar
eller liknande
i Russland: lang, bein og brei gate
Artikkelside
ope landskap
Tyding og bruk
Sjå:
open
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(2)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
leite
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leiti
;
av
leit
Tyding og bruk
omtrentleg
tidspunkt
(1)
Døme
i går ved dette leitet
som etterledd i ord som
middagsleite
jonsokleite
høg stad i synsranda
;
bakkehøgd med god utsyn
Artikkelside
kringsjå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Rundschau
;
jamfør
sjå
(
1
I)
Tyding og bruk
vidt utsyn frå ein høg stad
;
panorama
oversyn over noko
Døme
kringsjå over litteraturen siste året
Artikkelside
kongeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld, høyrer til eller er knytt til eit kongehus
Døme
kongeleg
familie
;
det kongelege slottet
;
eit utval oppretta ved kongeleg resolusjon
brukt som
substantiv
: person som er medlem av eit
kongehus
Døme
ho fekk eit møte med dei kongelege
som høver for ein konge
;
mektig
Døme
eit
kongeleg
utsyn
;
kongeleg
mottaking
brukt som
adverb
more seg kongeleg
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100