Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
utlevere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gi, levere ut
Eksempel
få utlevert sin porsjon
stille åpent fram, avsløre
Eksempel
være redd for å
utlevere
seg
;
politikeren ble grundig utlevert i parodien
Artikkelside
verden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verǫld
, av
verr
‘mann’ og
ǫld
‘tidsalder’,
-en
opprinnelig bestemt artikkel
Betydning og bruk
alt som eksisterer i
verdensrommet
;
kosmos
,
univers
(1)
Eksempel
kanskje det fins
verdener
bortenfor vår
verden
;
være redd for at verden skal gå under
jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
Eksempel
fra alle kanter av verden
;
folk fra hele verden
;
alle land i verden
;
være den beste i verden
;
komme seg fram her i verden
;
den vestlige verden
;
den store, vide verden
brukt i genitiv, også i formen
verdsens
:
til ingen verdens nytte
;
ingen verdsens ting
alle mennesker sett som en enhet
;
menneskehet
Eksempel
en hel verden i sorg
;
hele verden ønsker fred
område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
Eksempel
reise ut i verden
;
den store, vide verden
fellesskap innenfor visse felt
Eksempel
den akademiske verdenen
;
i kunstens verden
som etterledd i ord som
forretningsverden
samfunn av dyr eller vekster
Eksempel
bienes verden
;
lære seg blomstenes verden
som etterledd i ord som
dyreverden
planteverden
tilværelse av fysisk eller psykisk art
Eksempel
leve i to ulike
verdener
;
som å komme til en annen
verden
;
utlevere sin indre verden
tenkt område
;
konstruert tilværelse
Eksempel
drømmenes verden
;
leve i sin egen verden
som etterledd i ord som
drømmeverden
fantasiverden
brukt i utrop for å uttrykke undring
Eksempel
du verden!
hva i all verden er det du gjør?
stor mengde
Eksempel
en verden av muligheter
Faste uttrykk
aldri i verden
ikke for noen pris
selge gården – aldri i verden!
av en annen verden
utenom det vanlige
ha en scenisk utstråling av en annen verden
bringe/få ut av verden
bli ferdig med
;
fjerne
vi må få denne saken ut av verden
;
han har brakt tvisten ut av verden
den fjerde verden
(rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
den gamle verden
fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika
;
til forskjell fra
den nye verden
den nye verden
de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
den tredje verden
utviklingsland
for alt i verden
for noen pris
jeg gjør det ikke for alt i verden
forlate verden
dø
før i verden
på et tidligere tidspunkt
;
i gamle dager
;
før i tiden
i all verdens rike
brukt forsterkende
hva i all verdens rike driver dere med?
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
sette barn til verden
få barn
;
føde
trekke seg tilbake fra verden
søke ensomhet
hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
utakk er verdens lønn
du får ingen takk for det gode du gjør
verden er ikke stor
sagt når noen uventet møter hverandre
verden står ikke til påske
brukt spøkefullt om at en er overrasket
vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
verden vil bedras
menneskene er godtroende og lette å narre
verdens navle
viktig og sentralt sted
han tror hjembygda er verdens
navle
verdens undergang
det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
spå verdens undergang
;
tror du på verdens undergang?
brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
et lite skrubbsår er ikke verdens undergang
;
men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside
overlate
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
la få til eie, bruk
eller lignende
;
avstå, overdra
Eksempel
overlate
plassen sin til noen
overlate ansvar for noe
;
la noen ta seg av eller utføre noe
Eksempel
jeg overlot til henne å avgjøre saken
gi over til
;
utlevere
Eksempel
overlate
noen til sin skjebne
Faste uttrykk
overlate til seg selv
la noen greie seg selv
Artikkelside
henge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
1
I)
Betydning og bruk
få noe til å
henge
(
1
I
, 1)
Eksempel
henge
jakka på knaggen
;
henge kniven i beltet
;
de
hengte
opp bildene
;
han har hengt opp klesvasken
ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
Eksempel
henge den dødsdømte fangen
la del av kroppen henge eller gli ned
;
bøye ned
Eksempel
hesten henger hodet ned
feste noe
;
gjøre fast
Eksempel
henge kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noe å henge fingrene i
ha noe å gjøre
;
ha det travelt
politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
henge seg
begå selvmord ved henging
henge seg fast i
bli sittende fast i
grenene hengte seg fast i buksene
henge seg opp
om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke
;
gå i stå
pc-en har hengt seg opp
henge seg opp i
feste seg ved
;
ikke klare å frigjøre seg fra
henge
seg opp i detaljer
henge seg på
ta fatt i og holde seg fast
syklisten hengte seg på bilen i fart
plassere seg tett opptil
hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
bli med på
henge seg på kritikken
henge ut noen
kritisere noen offentlig
;
utlevere noen
henge ut folk i sosiale medier
;
de ble hengt ut som løgnere
Artikkelside
henge ut noen
Betydning og bruk
kritisere noen offentlig
;
utlevere noen
;
Sjå:
henge
Eksempel
henge ut folk i sosiale medier
;
de ble hengt ut som løgnere
Artikkelside
prisgi
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
preisgeben
Betydning og bruk
ofre, svikte, utlevere
;
gjøre til et hjelpeløst bytte for
Eksempel
de var
prisgitt
naturkreftene
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
utlevere
utlevera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stille ope fram, avsløre (dei eigenlege eigenskapane hos)
Døme
vere redd for å utlevere seg
;
politikaren vart grundig utlevert i parodien
Artikkelside
hengje
2
II
,
henge
4
IV
hengja, henga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hengja
, kausativ av
hanga
;
jamfør
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
få noko til å
henge
(
3
III
, 1)
Døme
hengje
frakken på knaggen
;
hengje kniven i beltet
;
dei
hengde
opp bileta
;
ho har hengt kjøtet til røyking
ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
Døme
hengje
den dødsdømde fangen
la del av kroppen henge
eller
gli ned
;
bøye ned
Døme
ho
hengjer
hovudet mellom knea
feste noko
;
gjere fast
Døme
hengje
kroken på snøret
Faste uttrykk
ha noko å hengje fingrane i
ha noko å gjere
;
ha det travelt
redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
hengje seg
gjere sjølvmord med henging
hengje seg fast i
bli sitjande fast i
jakka
hengde
seg fast i ein piggtråd
hengje seg opp
om teknisk innretning: mellombels slutte å verke
;
gå i stå
datasystemet har hengt seg opp
hengje seg opp i
feste seg ved
;
ikkje greie å frigjere seg frå
hengje seg opp i detaljar
hengje seg på
ta fatt i og halde seg fast
det er farleg å hengje seg på bilar i fart
plassere seg tett opptil
ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
bli med på
hengje seg på kritikken
hengje ut nokon
kritisere nokon offentleg
;
utlevere nokon
hengje ut folk i sosiale medium
;
dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
rykke ut med
Tyding og bruk
utlevere (nokon), fortelje (noko)
;
Sjå:
rykkje
Artikkelside
hengje ut nokon
Tyding og bruk
kritisere nokon offentleg
;
utlevere nokon
;
Sjå:
hengje
Døme
hengje ut folk i sosiale medium
;
dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
utlevering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å utlevere
Døme
ei nådelaus utlevering av motstandaren
det å levere ut
Døme
utlevering av reisegods, fangar
stad der noko blir utlevert
Døme
hente bagasjen på utleveringa
Artikkelside
prisgje
,
prisgi
,
prisgjeve
prisgjeva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
preisgeben
Tyding og bruk
ofre, svikte, utlevere
;
gjere til eit hjelpelaust bytte for
Døme
dei vart prisgjevne okkupantane
Artikkelside