Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

utlevere

verb

Betydning og bruk

  1. gi, levere ut
    Eksempel
    • få utlevert sin porsjon
  2. stille åpent fram, avsløre
    Eksempel
    • være redd for å utlevere seg;
    • politikeren ble grundig utlevert i parodien

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en opprinnelig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. alt som eksisterer i verdensrommet;
    Eksempel
    • kanskje det fins verdener bortenfor vår verden;
    • være redd for at verden skal gå under
  2. jordkloden som tilholdssted for mennesker, dyr og planter
    Eksempel
    • fra alle kanter av verden;
    • folk fra hele verden;
    • alle land i verden;
    • være den beste i verden;
    • komme seg fram her i verden;
    • den vestlige verden;
    • den store, vide verden
    • brukt i genitiv, også i formen verdsens:
      • til ingen verdens nytte;
      • ingen verdsens ting
  3. alle mennesker sett som en enhet;
    Eksempel
    • en hel verden i sorg;
    • hele verden ønsker fred
  4. område utenfor hjemstedet, for eksempel i andre land eller verdensdeler
    Eksempel
    • reise ut i verden;
    • den store, vide verden
  5. fellesskap innenfor visse felt
    Eksempel
    • den akademiske verdenen;
    • i kunstens verden
  6. samfunn av dyr eller vekster
    Eksempel
    • bienes verden;
    • lære seg blomstenes verden
  7. tilværelse av fysisk eller psykisk art
    Eksempel
    • leve i to ulike verdener;
    • som å komme til en annen verden;
    • utlevere sin indre verden
  8. tenkt område;
    konstruert tilværelse
    Eksempel
    • drømmenes verden;
    • leve i sin egen verden
  9. brukt i utrop for å uttrykke undring
    Eksempel
    • du verden!
    • hva i all verden er det du gjør?
  10. stor mengde
    Eksempel
    • en verden av muligheter

Faste uttrykk

  • aldri i verden
    ikke for noen pris
    • selge gården – aldri i verden!
  • av en annen verden
    utenom det vanlige
    • ha en scenisk utstråling av en annen verden
  • bringe/få ut av verden
    bli ferdig med;
    fjerne
    • vi må få denne saken ut av verden;
    • han har brakt tvisten ut av verden
  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    fellesbetegnelse for de verdensdelene som oldtidens europeere kjente: Europa, Asia og Afrika;
    til forskjell fra den nye verden
  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • den tredje verden
  • for alt i verden
    for noen pris
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
  • forlate verden
  • før i verden
    på et tidligere tidspunkt;
    i gamle dager;
    før i tiden
  • i all verdens rike
    brukt forsterkende
    • hva i all verdens rike driver dere med?
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • trekke seg tilbake fra verden
    søke ensomhet
    • hun trakk seg tilbake fra verden og viet seg til de store spørsmål
  • utakk er verdens lønn
    du får ingen takk for det gode du gjør
  • verden er ikke stor
    sagt når noen uventet møter hverandre
  • verden står ikke til påske
    brukt spøkefullt om at en er overrasket
    • vant laget en kamp? Verden står ikke til påske, altså!
    • dette hadde jeg ikke ventet, nå står ikke verden til påske!
  • verden vil bedras
    menneskene er godtroende og lette å narre
  • verdens navle
    viktig og sentralt sted
    • han tror hjembygda er verdens navle
  • verdens undergang
    • det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
      • spå verdens undergang;
      • tror du på verdens undergang?
    • brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
      • et lite skrubbsår er ikke verdens undergang;
      • men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?

overlate

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. la få til eie, bruk eller lignende;
    avstå, overdra
    Eksempel
    • overlate plassen sin til noen
  2. overlate ansvar for noe;
    la noen ta seg av eller utføre noe
    Eksempel
    • jeg overlot til henne å avgjøre saken
  3. gi over til;
    utlevere
    Eksempel
    • overlate noen til sin skjebne

Faste uttrykk

  • overlate til seg selv
    la noen greie seg selv

henge 2

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (1

Betydning og bruk

  1. få noe til å henge (1, 1)
    Eksempel
    • henge jakka på knaggen;
    • henge kniven i beltet;
    • de hengte opp bildene;
    • han har hengt opp klesvasken
  2. ta livet av noen ved kvelning i et reip som henger ned
    Eksempel
    • henge den dødsdømte fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Eksempel
    • hesten henger hodet ned
  4. feste noe;
    gjøre fast
    Eksempel
    • henge kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noe å henge fingrene i
    ha noe å gjøre;
    ha det travelt
    • politiet hadde mye å henge fingrene i lørdag kveld
  • henge seg
    begå selvmord ved henging
  • henge seg fast i
    bli sittende fast i
    • grenene hengte seg fast i buksene
  • henge seg opp
    om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
    gå i stå
    • pc-en har hengt seg opp
  • henge seg opp i
    feste seg ved;
    ikke klare å frigjøre seg fra
    • henge seg opp i detaljer
  • henge seg på
    • ta fatt i og holde seg fast
      • syklisten hengte seg på bilen i fart
    • plassere seg tett opptil
      • hun hengte seg på konkurrenten og gikk forbi like før mål
    • bli med på
      • henge seg på kritikken
  • henge ut noen
    kritisere noen offentlig;
    utlevere noen
    • henge ut folk i sosiale medier;
    • de ble hengt ut som løgnere

henge ut noen

Betydning og bruk

kritisere noen offentlig;
utlevere noen;
Sjå: henge
Eksempel
  • henge ut folk i sosiale medier;
  • de ble hengt ut som løgnere

prisgi

verb

Opphav

etter tysk preisgeben

Betydning og bruk

ofre, svikte, utlevere;
gjøre til et hjelpeløst bytte for
Eksempel
  • de var prisgitt naturkreftene

Nynorskordboka 6 oppslagsord

utlevere

utlevera

verb

Tyding og bruk

stille ope fram, avsløre (dei eigenlege eigenskapane hos)
Døme
  • vere redd for å utlevere seg;
  • politikaren vart grundig utlevert i parodien

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar

rykke ut med

Tyding og bruk

utlevere (nokon), fortelje (noko);
Sjå: rykkje

hengje ut nokon

Tyding og bruk

kritisere nokon offentleg;
utlevere nokon;
Sjå: hengje
Døme
  • hengje ut folk i sosiale medium;
  • dei vart hengde ut som juksemakarar

utlevering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utlevere
    Døme
    • ei nådelaus utlevering av motstandaren
  2. det å levere ut
    Døme
    • utlevering av reisegods, fangar
  3. stad der noko blir utlevert
    Døme
    • hente bagasjen på utleveringa

prisgje, prisgi, prisgjeve

prisgjeva

verb

Opphav

etter tysk preisgeben

Tyding og bruk

ofre, svikte, utlevere;
gjere til eit hjelpelaust bytte for
Døme
  • dei vart prisgjevne okkupantane