Bokmålsordboka
prisgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prisgi | prisgir | prisgaprisgav | har prisgitt | prisgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prisgitt + substantiv | prisgitt + substantiv | den/det prisgitte + substantiv | prisgitte + substantiv | prisgiende |
Opphav
etter tysk preisgebenBetydning og bruk
ofre, svikte, utlevere;
gjøre til et hjelpeløst bytte for
Eksempel
- de var prisgitt naturkreftene