Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
286 treff

Bokmålsordboka 150 oppslagsord

utdanning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

utdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strukturert opplæring slik at mottakeren får visse kunnskaper og ferdigheter til å utføre ulike oppgaver eller utøve bestemte yrker og lignende;
Eksempel
  • være under utdanning;
  • økonomisk støtte til utdanning;
  • ha utdanning som ingeniør
Artikkelside

særbehandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å behandle noen på en annerledes eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Eksempel
  • likestillingsloven åpner for såkalt positiv særbehandling av det ene kjønn ved utdanning
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra gresk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller bygger på abstrakte tanker og vurderinger;
    til forskjell fra praktisk (1)
    Eksempel
    • ha et teoretisk grunnlag for politikken;
    • søke en teoretisk utdanning
  2. som gjelder teorien i et fag, en kunstart eller en vitenskap
    Eksempel
    • oppgaven består av en teoretisk og en praktisk del;
    • teoretisk fysikk
  3. som er usannsynlig, men mulig;
    Eksempel
    • det kan teoretisk sett gå;
    • rent teoretisk kan de fortsatt vinne
Artikkelside

ensidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bare omfatter én side;
    til forskjell fra dobbeltsidig (1) og tosidig (1)
    Eksempel
    • ensidig lungebetennelse
  2. som blir gjort av én av partene i en sak
    Eksempel
    • ensidig grenseutvidelse
  3. lite variert;
    enkelt satt sammen;
    til forskjell fra allsidig (1)
    Eksempel
    • ensidig kost;
    • ha en ensidig utdanning
    • brukt som adverb
      • en ensidig sammensatt komité
  4. som bare legger vekt på én side av en sak;
    trangsynt;
    til forskjell fra allsidig (2), flersidig (1) og mangesidig
    Eksempel
    • en ensidig framstilling
    • brukt som adverb
      • være ensidig informert
Artikkelside

allsidig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk

Betydning og bruk

  1. som omfatter mange forskjellige områder;
    Eksempel
    • allsidig opplæring, utdanning;
    • ha en allsidig bakgrunn, praksis
  2. om person: med ferdigheter eller interesser på mange områder
    Eksempel
    • et allsidig menneske
    • som adverb
      • være allsidig interessert
Artikkelside

yrkesmilitær

adjektiv

Betydning og bruk

som har utdanning og yrke som befal (eller soldat)
Eksempel
  • yrkesmilitære soldater
  • brukt som substantiv:
    • de yrkesmilitære er ofte ute på tjeneste i utlandet
Artikkelside

deltaking, deltaing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være med på eller ta del i;
Eksempel
  • deltaking i frivillig arbeid;
  • en klar sammenheng mellom utdanning og deltaking i arbeidslivet
Artikkelside

kinderegg

substantiv intetkjønn

Opphav

første ledd tysk Kinder ‘barn’ (flertall), brukt i navnet på det italienske sjokolaproduktet Kinder Sorpresa

Betydning og bruk

  1. eggformet søtsak av sjokolade (med en overraskelse inni)
    Eksempel
    • kose seg med kinderegg og seigdamer
  2. tiltak eller løsning som har flere positive konsekvenser på én gang
    Eksempel
    • flyttingen er et kinderegg som sikrer effektiv samhandling mellom næring, utdanning og kompetanse
Artikkelside

siviløkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tittel for) person som har femårig økonomisk-administrativ utdanning på universitets- og høyskolenivå
Artikkelside

spesialutdanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

spesialutdannelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utdanning som gir spesialkompetanse innenfor et yrke
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

utdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strukturert opplæring slik at mottakaren får visse kunnskapar og ferdigheiter til å utføre ulike oppgåver eller å utøve visse yrke og liknande;
Døme
  • få utdanning som teknikar;
  • han har utdanning som målar;
  • ungdom under utdanning
Artikkelside

få 2

verb

Opphav

norrønt fá

Tyding og bruk

  1. ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
    Døme
    • få pengar;
    • denne får du heilt gratis;
    • ho fekk jobb;
    • dei har fått mange barn;
    • dette produktet er ikkje lenger å få;
    • få melding om møtet;
    • få ein idé;
    • få frekner;
    • få svar;
    • få seg utdanning;
    • få hjelp;
    • få smør når ein kjernar;
    • få bruk for kniv;
    • få god råd;
    • få tilbod om reise;
    • få oppdraget;
    • få i oppgåve å gjere noko;
    • få det som ein vil
  2. bli utsett for, pådra seg
    Døme
    • få feber;
    • få rifter;
    • få skikkeleg vondt;
    • få ballen i hovudet;
    • få juling;
    • no har eg fått nok!
  3. oppnå moglegheit eller tillating til;
    vere forunnt
    Døme
    • får eg kome?
    • få sjå!
    • eg får ikkje for foreldra mine;
    • få vere i fred;
    • om vi får leve så lenge
  4. kome til å
    Døme
    • vi får sjå korleis det går
  5. greie eller slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
    Døme
    • få problemet vekk;
    • få opp døra;
    • få ned maten;
    • få i seg grauten;
    • få ut flisa frå fingeren;
    • få inn eit slag;
    • få på seg jakka;
    • få i stand den øydelagde bilen;
    • få liv i nokon;
    • få orden på rotet;
    • få laus steinen
  6. vere nøydd til, måtte, burde
    Døme
    • han fekk pent vente;
    • du får ta den støyten;
    • no får du roe deg
  7. måtte, kunne
    Døme
    • vi får vel gå;
    • du får helse;
    • de får ha det;
    • vi får vone det går bra;
    • da får det heller vere

Faste uttrykk

  • få att
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
    • ho opplever at ho får att for innsatsen
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten
  • få for seg
    tenkje den tanken (at …);
    innbille seg (at …)
    • korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
  • få fram
    uttrykkje, seie
    • få fram ein viktig bodskap;
    • han fekk så vidt fram ein lyd
  • få frå
    hindre nokon frå å gjere noko
    • politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
  • få igjen
    bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
    • han opplever at han får igjen for innsatsen;
    • berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
  • få noko på
    prove nokon skyldig
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • få til
    greie, lykkast med, oppnå
    • får du til reknestykka?
Artikkelside

merkantil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og engelsk, frå italiensk; av latin mercari ‘handle, kjøpe’

Tyding og bruk

som gjeld handel og forretningsverksemd
Døme
  • merkantil utdanning
Artikkelside

moglegheit, mogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere mogleg;
Døme
  • ho skulle ha alle moglegheiter til å lykkast;
  • eg fekk aldri moglegheita til å ta ei høgare utdanning;
  • ei moglegheit kan vere å selje bilen for å få råd til leilegheita;
  • har du tenkt nøye gjennom alle moglegheiter?
  • moglegheitene for å vinne er gode
Artikkelside

siviløkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(tittel for) person som har femårig økonomisk-administrativ utdanning på universitets- og høgskulenivå
Artikkelside

situasjonsrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport om situasjonen eller stoda
Døme
  • situasjonsrapport frå norsk forsking og høgare utdanning
Artikkelside

utmarksteknikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har utdanning i utmarkslære
Artikkelside

spesialutdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utdanning som gjev spesialkompetanse innanfor eit visst yrke
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside

utdanningsløp, utdanningslaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fastsett løp (4) eller rekkjefølgje ei utdanning følgjer
Artikkelside