Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

utbytte 2

verb

Opphav

etter tysk ausbeuten

Betydning og bruk

grovt utnytte, hensynsløst dra (økonomisk) fordel av
Eksempel
  • arbeiderne ble utbyttet
Artikkelside

utbytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

delvis etter tysk Ausbeute

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha, få utbytte av reisen;
    • lytte til pianisten med stort musikalsk utbytte
  2. fortjeneste av kapitalplassering
    Eksempel
    • obligasjonene gav 15 % (i) utbytte;
    • firmaet betaler 10 % (i) utbytte til hver aksjonær
Artikkelside

sparebank

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bank som har til formål å fremme sparing (uten at stifterne eller andre har rett til utbytte av virksomheten);
til forskjell fra forretningsbank
Artikkelside

kupong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kupere

Betydning og bruk

  1. papirstykke med trykt tekst som gir innehaveren rett til noe, for eksempel reise, rabatt eller (rasjonert) produkt
    Eksempel
    • kupongen gir 10 % rabatt på alle varer;
    • kuponger til å bruke på bensin
  2. Eksempel
    • hun leverte sin faste kupong hver onsdag;
    • det er bare engelske kamper på kupongen
  3. om eldre forhold: anvisning (3) for rente eller utbytte som fulgte med aksjer og obligasjoner (som ble klippet av ved utbetaling)
  4. avklipt tøystykke til et bestemt formål;
    tøyprøve

Faste uttrykk

  • klippe kuponger
    • leve på renter eller avkastning uten å gjøre noe produktivt arbeid;
      jamfør kupongklipper
    • særlig om utenlandske forhold: samle kuponger 1 brukt for å få rabatt på varer
Artikkelside

handel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. virksomhet som går ut på å kjøpe varer for å videreselge dem med tanke på økonomisk utbytte;
    Eksempel
    • drive handel;
    • handelen i landet lå nede
  2. avtale eller overenskomst om kjøp eller salg;
    Eksempel
    • avslutte en handel;
    • gjøre en god handel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: butikk, forretning (4)

Faste uttrykk

  • handel og vandel
    daglig virke
  • i handelen
    på markedet
    • albumet skal være i handelen neste år
  • være på handel
    • være ute og handle
      • markedet var fullt av folk som var på handel
    • (stadig) skifte eier;
      være til salgs
      • gårdsbruk som er på handel
Artikkelside

frukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

sent norrønt fruktr, gjennom lavtysk; fra latin fructus, av frui ‘nyte’

Betydning og bruk

  1. spiselig, saftig og kjøttrik del av plante, for eksempel eple, appelsin og mango
    Eksempel
    • kjøpe frukt på torget;
    • dyrke frukt;
    • eksotiske frukter
  2. i botanikk: del av plante som bærer ett eller flere frø, og som omfatter bær (1, 1), steinfrukt, nøtt (1) og kapsel (5)
    Eksempel
    • sette frukt
  3. i overført betydning: godt resultat;
    følge (1, 1), produkt, avkastning, utbytte
    Eksempel
    • høste fruktene av andres arbeid;
    • strevet bar frukter;
    • se frukter av virksomheten

Faste uttrykk

  • falsk frukt
    fruktlignende del av plante, for eksempel jordbær og eple
  • forbuden frukt
    det en ikke har lov til, men som er fristende
    • forbuden frukt smaker best
  • havets frukter
    mat fra havet, særlig skalldyr
Artikkelside

forrente

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. betale renter av
    Eksempel
    • lånet forrentes med 12 % per år
  2. gi økonomisk utbytte som er større en investeringen eller innskuddet
    Eksempel
    • forrente kapital;
    • selskapet er langt fra å forrente investeringene

Faste uttrykk

  • forrente seg
    gi renteinntekt;
    kaste av seg
    • la pengene stå og forrente seg
Artikkelside

årviss

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som skjer hvert år
    Eksempel
    • et årvisst fenomen;
    • en årviss gjest;
    • den årvisse tradisjonen
  2. som gir utbytte hvert år;
    Eksempel
    • årvisst fiske
Artikkelside

uproduktiv

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke gir påviselig utbytte;
Eksempel
  • uproduktiv jord;
  • uproduktivt arbeid
Artikkelside

von 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Betydning og bruk

håp, utsikt, forventning
Eksempel
  • det er von om utbytte;
  • aldri miste vona;
  • leve i vona
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

utbyte 2, utbytte 2

utbyta, utbytta

verb

Opphav

etter tysk; samanheng med byte (2

Tyding og bruk

utnytte grovt;
sko seg omsynslaust på (nokon)
Døme
  • utbyte arbeidarane
Artikkelside

utbyte 1, utbytte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk; samanheng med bytte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha (stort) utbyte av reisa, boka
  2. oppspart kapital
    Døme
    • utbytet av drifta;
    • aksjane gjev 10 % (i) utbyte
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med
Artikkelside

årviss

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skjer eller dukkar opp kvart år
    Døme
    • han legg ut på den årvisse ferda si;
    • ein årviss gjest;
    • eit årvisst arrangement
  2. som gjev utbytte kvart år;
    Døme
    • ein årviss gard
Artikkelside
Side 1 av 4