Nynorskordboka
utbyte 2, utbytte 2
utbyta, utbytta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utbytaå utbyte | utbyter | utbytte | har utbytt | utbyt! |
| å utbyttaå utbytte | utbytter | utbytt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utbytt + substantiv | utbytt + substantiv | den/det utbytte + substantiv | utbytte + substantiv | utbytande |
| utbyttande | ||||
Opphav
etter tysk; samanheng med byte (2Tyding og bruk
utnytte grovt;
sko seg omsynslaust på (nokon)
Døme
- utbyte arbeidarane