Artikkelside

Bokmålsordboka

utbytte 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å utbytteutbytterutbyttahar utbyttautbytt!
utbyttethar utbyttet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
utbytta + substantivutbytta + substantivden/det utbytta + substantivutbytta + substantivutbyttende
utbyttet + substantivutbyttet + substantivden/det utbyttede + substantivutbyttede + substantiv
den/det utbyttete + substantivutbyttete + substantiv

Opphav

etter tysk ausbeuten

Betydning og bruk

grovt utnytte, hensynsløst dra (økonomisk) fordel av
Eksempel
  • arbeiderne ble utbyttet