Bokmålsordboka
kupere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kupere | kuperer | kuperte | har kupert | kuper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kupert + substantiv | kupert + substantiv | den/det kuperte + substantiv | kuperte + substantiv | kuperende |
Opphav
fra fransk ‘skjære av’Betydning og bruk
klippe av hale eller ører på (særlig) hunder og griser
Eksempel
- det er forbudt å kupere dyr i Norge