Avansert søk

122 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

ur 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug eller skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • raset startet 100 meter oppe i ura

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som gresk og latin hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
    telefonur

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

bygge eller dekke med (større) steiner
Eksempel
  • ure opp en mur;
  • ure ned kjøttet

stueur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stue (1, 3);

frøken Ur

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 en kunne ringe for å få vite gjeldende klokkeslett;
Se: ur

timer, taimer

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. mekanisme i et elektronisk apparat som setter i gang eller avslutter en prosess etter innstilt tid;
    Eksempel
    • vaskemaskin med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • sette timeren til å telle ned to minutter

telefonur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 som en kunne ringe til for å få vite gjeldende klokkeslett;
jamfør frøken Ur

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk; fra malayisk tambaga ‘kopper’

Betydning og bruk

  1. messing som ligner gull, brukt i smykker og ur

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe

viserur

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ur (2

Betydning og bruk

(armbånds)ur med visere;
til forskjell fra sifferur

Nynorskordboka 64 oppslagsord

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde

stoveur, stueur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stove (4);

frøken Ur

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
Sjå: ur

timer, taimar

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
    Døme
    • steikeomn med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • setje timeren til å telje ned to minutt

telefonur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
jamfør frøken Ur

skipsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (2 som på skip i oversjøisk fart ein stiller slik at det viser sann soltid på den staden skipet er

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk tambaca, frå malayisk ‘kopar’

Tyding og bruk

  1. messing som ser ut som gull, brukt i smykke og ur

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga