Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

ur 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt urð

Betydning og bruk

haug, skråning av større og mindre steiner (fra isbreer eller senere forvitring og ras)
Eksempel
  • steinur

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som latin og, gresk hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tiden

ure

verb

Opphav

av ur (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ure neddekke med stein;
  • ure opplegge eller bygge opp med stein

sveitserur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2 som lages i Sveits

lommeur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ur (2, klokke til å feste i kjede og ha i lomme

presisjonsur

substantiv intetkjønn

Opphav

av presisjon

Betydning og bruk

ur (2 som viser nøyaktig tid

urfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

folkegruppe som er etterkommere av dem som bodde i et visst område før det ble kolonisert eller på annen måte politisk dominert av andre folkegrupper;
jamfør urbefolkning
Eksempel
  • samene er det eneste urfolket i Norge;
  • representanter for alle urfolkene i Brasil

urbefolkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

befolkning som består av ett eller flere urfolk i et område

klokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over, forbi med noe

kvartsur

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

elektronisk ur der svingningene i en kvartskrystall regulerer hvor fort uret går

Nynorskordboka 68 oppslagsord

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med (store) steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • steinur;
  • hamne i ura

ur 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úr n ‘yr’

Tyding og bruk

  1. regnsky
  2. kald trekk;

ur 3

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

lys flekk i skylaget nær sola (mellom anna brukt som grunnlag for å spå vêret)

ur 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet, av skiftande prinsipp, form og bruk
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

urde, ure

urda, ura

verb

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned kjøt

lommeur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (4, klokke til å feste i kjede og ha i lomma

presisjonsur

substantiv inkjekjønn

Opphav

av presisjon

Tyding og bruk

ur (4 som viser nøyaktig tid

opptrekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trekk (3

Tyding og bruk

  1. det å trekkje noko opp
    Døme
    • eit gammaldags ur med opptrekk
  2. i meteorologi: særmerkt skyformasjon før det blir nedbør
  3. Døme
    • løparen køyrde eit opptrekk for lagkameraten
  4. stad å dra opp båtar på land;
    jamfør slipp (2
    Døme
    • planere eit opptrekk for fiskebåtane

urbefolkning

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

befolkning som består av eitt eller fleire urfolk i eit område

urfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

folkegruppe som er etterkomarar av dei som budde i eit visst område før det vart kolonisert eller på anna vis politisk dominert av andre folkegrupper;
jamfør urbefolkning
Døme
  • samane er det einaste urfolket i Noreg;
  • representantar for urfolka i USA