Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

underkue

verb

Betydning og bruk

tvinge under seg;
holde nede;
Eksempel
  • bli underkuet av myndighetene
  • brukt som adjektiv:
    • underkuede arbeidere

undertrykke

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. (med makt) hindre noen i å utfolde seg fritt;
    Eksempel
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker kvinnene
    • brukt som adjektiv:
      • et undertrykt folk
  2. holde tilbake;
    hemme, stanse
    Eksempel
    • undertrykke en latter;
    • undertrykke sine følelser

underkuelse

substantiv hankjønn

underkuing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å underkue eller være kuet;
Eksempel
  • frigjøre seg fra underkuelse

underkuer

substantiv hankjønn

Opphav

av underkue

Betydning og bruk

person som kuer eller undertrykker noen

trellbinde

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre til trell;
    Eksempel
    • stavnsbåndet trellbandt de danske bøndene på 1700-tallet
  2. Eksempel
    • trellbinde arbeidsfolk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

underkue

underkua

verb

Tyding og bruk

tvinge under seg;
halde nede;
Døme
  • bli underkua av styresmaktene
  • brukt som adjektiv:
    • underkua folkeslag

undertrykkje, undertrykke

undertrykkja, undertrykka

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. (med makt) hindre nokon i å utfalde seg fritt;
    Døme
    • diktatoren undertrykte folket;
    • regimet undertrykker minoritetsgruppene
    • brukt som adjektiv:
      • eit undertrykt folk
  2. halde tilbake eller nede;
    hemme, stanse
    Døme
    • undertrykkje ein geisp;
    • undertrykkje kjenslene sine

underkuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underkue eller vere kua;
Døme
  • fri seg frå underkuinga

underkuar

substantiv hankjønn

Opphav

av underkue

Tyding og bruk

person som kuar eller undertrykkjer nokon

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

fortrykkje, fortrykke

fortrykkja, fortrykka

verb

Tyding og bruk

  • brukt som adjektiv:
    • eit fortrykt folk