Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

undergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå til grunne, det å ødelegges
    Eksempel
    • en heroinbruker går sin undergang i møte
  2. gang under trafikkert gate og lignende
    Eksempel
    • fotgjengerundergang, jernbaneundergang

mahdi

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘den som er ledet på rett vei’

Betydning og bruk

i islam: lederskikkelse som muslimene venter skal komme før verdens undergang og skape et rettferdig islamsk rike

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekke, skjule’

Betydning og bruk

  1. religiøs skrift (1, 4) som omtaler hendelsene i de siste tider og på dommedag;
    Eksempel
    • Johannes’ åpenbaring er en apokalypse
  2. i overført betydning: katastrofal hendelse som ødelegger alt
    Eksempel
    • økonomisk apokalypse

jernbaneundergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sted der jernbanelinje føres på bru over vei;

endetid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. siste tid før verdens undergang
    Eksempel
    • profetier om endetid og dommedag
  2. siste del av en epoke
    Eksempel
    • varsle oljens endetid

fotgjengerundergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

undergang (2) for fotgjengere

armageddon, harmageddon

substantiv intetkjønn

Uttale

armagedˊdon

Opphav

fra gresk; etter det hebraiske navnet som ifølge Åp 16,16 er åsted for det siste slaget mellom Gud og hans fiender

Betydning og bruk

skjebnesvanger hendelse;
verdens undergang
Eksempel
  • spå armageddon;
  • de frykter et økonomisk armageddon

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en egentlig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. universet, verdensaltet
    Eksempel
    • verden skal gå under;
    • verdens undergang;
    • det fins verdener bortenfor vår verden
  2. jorden, jordkloden
    Eksempel
    • alle land i verden;
    • folk fra hele verden;
    • fra alle kanter av verden;
    • verden er ikke stor!sagt for eksempel når en uventet treffer en bekjent på et fremmed sted;
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
    • det store utland;
      område utenfor hjemstedet
      • dra, reise ut i verden;
      • den store, vide verden;
      • du (store) verden!
      • til verdens ende
    • del av jorden
      • den tredje verdenu-landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdenlandene med demokratisk styreform
    • forsterkende:
      • hva i all verden er det du gjør?
      • til ingen verdens nytte
    • stivnet genitiv:
      • ingen verdsens ting;
      • verdens sterkeste mann;
      • verdens yngste bestemor
  3. alle mennesker
    Eksempel
    • hele verden ønsker fred;
    • en hel verden i sorg
  4. tilværelsen, livet
    Eksempel
    • komme seg fram i verden;
    • en kan ikke greie alt her i verden;
    • ta verden som den er;
    • trekke seg tilbake fra verdenisolere seg;
    • sette barn til verden;
    • denne verdenjordelivet;
    • få en sak ut av verden;
    • leve i sin egen verden;
    • leve i to ulike verdenerha to ulike livsformer;
    • som å komme til en annen verden
    • forsterkende:
      • selge gården? – aldri i verden!
    • i sammensetninger:
      • dyreverden, planteverden, fantasiverden, forretningsverden

Faste uttrykk

  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verden
    Amerika og Australia
  • forlate verden
  • komme til verden
    bli født

subway

substantiv hankjønn

Uttale

søbbvei

Opphav

engelsk; jamfør sub-

Betydning og bruk

  1. i England: (fotgjenger)undergang

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av ruere ‘falle i grus’

Betydning og bruk

  1. (rest av) sammenstyrtet byggverk
    Eksempel
    • ruinene av en steinkirke;
    • byen lå i ruiner
  2. Eksempel
    • økonomisk ruin

Nynorskordboka 13 oppslagsord

undergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå til grunne;
    Døme
    • gå undergangen (sin) i møte;
    • dette fører til undergang(en)
  2. passasje under veg, jernbane eller liknande
    Døme
    • fotgjengarundergang;
    • jernbaneundergang

apokalypse

substantiv hankjønn

Uttale

apokalypˋse

Opphav

av gresk apokalypsis ‘avsløring’, av kalyptein ‘dekkje, løyne’

Tyding og bruk

  1. religiøs skrift (1, 3) som taler om hendingane i dei siste tider og på domedag;
    Døme
    • Johannes openberring er ein apokalypse
  2. i overført tyding: katastrofal hending som øydelegg alt
    Døme
    • ein økonomisk apokalypse

jernbaneundergang, jarnbaneundergang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der jernbanelinje blir ført på bru over veg;

armageddon, harmageddon

substantiv inkjekjønn

Uttale

armagedˊdon

Opphav

frå gresk; etter det hebraiske namnet på staden som ifølgje Op 16,16 er åstad for det siste slaget mellom Gud og fiendane hans

Tyding og bruk

skjebnesvanger hending;
Døme
  • spå armageddon;
  • dei fryktar eit økonomisk armageddon

øydelegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å øydeleggje eller bli øydelagd;
Døme
  • øydelegging av skogen;
  • byen vart dømd til øydelegging;
  • øydeleggingane var store etter bombeåtaket

subway

substantiv hankjønn

Uttale

søbˊbvei

Opphav

engelsk, av engelsk sub- og way ‘veg’; jamfør sub-

Tyding og bruk

  1. i England: (fotgjengar)undergang

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av ruere ‘falle i grus’

Tyding og bruk

  1. (rest av) nedfalle byggverk
    Døme
    • ruinane av ei steinkyrkje;
    • byen låg i ruin
  2. Døme
    • økonomisk ruin

redningsaksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

aksjon for å berge (frå fare, undergang)
Døme
  • setje i gang ein redningsaksjon

ragnarok

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ragnarǫk, av regin ‘gudar’ og rǫk ‘utvikling, lagnad’

Tyding og bruk

  1. i norrøn mytologi: den store striden mellom gudar og jotnar når verda går under
  2. i overført tyding: katastrofe, undergang
    Døme
    • kjernefysisk ragnarok

frelse 2

frelsa

verb

Opphav

norrønt frelsa, frjalsa; av frels

Tyding og bruk

  1. redde, berge, hjelpe
    Døme
    • frelse nokon frå fangenskap;
    • frelse landet frå undergang
  2. i kristen teologi: fri frå synd og fortaping;
    omvende til tru på Kristus;
    Døme
    • frels oss frå det vonde;
    • frelse sjela