Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

uinteressant

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er interessant;
    kjedelig
    Eksempel
    • en uinteressant bok
  2. uviktig
    Eksempel
    • problemstillingen er uinteressant i denne sammenhengen
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr asfalt;
    • tørr luft;
    • tørr snø;
    • tørre brønner;
    • holde seg tørr på beina;
    • kjelen er kokt tørr;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som ikke står under vann;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: uten nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørket inn
    Eksempel
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • en tørr gran
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt
  10. kort, kjølig, behersket, lakonisk
    Eksempel
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
    Eksempel
    • holde seg til de tørre fakta;
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    • hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    • avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla
Artikkelside

likegyldig

adjektiv

Opphav

etter tysk gleichgültig

Betydning og bruk

  1. uvesentlig, uinteressant
    Eksempel
    • likegyldige detaljer;
    • det er meg revnende likegyldig;
    • det er ikke likegyldig hvem som blir valgt;
    • en likegyldig debatt
  2. likeglad, sløv
    Eksempel
    • være politisk likegyldig;
    • kaste et likegyldig blikk
Artikkelside

buljongpar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. uinteressant og middelmådig par i et skøyteløp (som gir publikum anledning til å gå og kjøpe buljong i stedet for å følge med)
  2. i overført betydning: par (av personer, lag eller lignende) som gjør en middelmådig innsats
    Eksempel
    • forskningspolitikkens buljongpar;
    • det luktet buljongpar av kvartfinalen
Artikkelside

treig

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som treg

Betydning og bruk

  1. slang treg, langsom
    Eksempel
    • det gikk treigt i motbakkene
  2. Eksempel
    • en treig film
Artikkelside

dødpunkt, daudpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. punkt i maskin der kraften ikke virker
  2. i overført betydning: kjedelig, uinteressant del
    Eksempel
    • et foredrag uten dødpunkter
Artikkelside

interesseløs, interesselaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vekker interesse;
    Eksempel
    • en interesseløs krangling om detaljer
  2. som ikke har interesser eller er interessert i noe
    Eksempel
    • en interesseløs person
Artikkelside

trøttende, trettende 1

adjektiv

Betydning og bruk

som gjør en trøtt og lei, kjedelig, uinteressant
Eksempel
  • arbeidet ble trøttende i lengden;
  • en trøttende samtale
Artikkelside

trøtting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjedelig, uinteressant person
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

uinteressant

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er interessant;
    kjedeleg
    Døme
    • ei uinteressant bok
  2. uviktig
    Døme
    • denne problemstillinga er uinteressant
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli trøytt av el. etter turen;
    • trøytt i føtene
  2. Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. Døme
    • livstrøytt;
    • skuletrøytt;
    • vere trøytt av livet
  4. Døme
    • trøytt arbeid, stemning, fest;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside

buljongpar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. uinteressant og måteleg godt par under skeiserenn (som gjev publikum høve til å gå og kjøpe buljong i staden for å følgje med)
  2. i overført tyding: par (av personar, lag eller liknande) som gjer ein heller dårleg innsats
    Døme
    • dei vart buljongparet i sjakkmeisterskapen
Artikkelside

treig

adjektiv

Opphav

same opphav som treg

Tyding og bruk

  1. slang: treg, langsam
    Døme
    • det gjekk treigt i motbakkane
  2. Døme
    • ein treig film
Artikkelside

trøytting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

keisam, uinteressant person
Artikkelside

daudpunkt, dødpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. leie i maskin der krafta ikkje verkar
  2. uinteressant punkt;
    Døme
    • det var mange daudpunkt i føredraget
Artikkelside

fargelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei fargelaus væske
  2. uinteressant, preglaus
    Døme
    • eit fargelaust tilvære;
    • ein fargelaus politikar
Artikkelside

interesselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje vekkjer interesse;
    Døme
    • ei interesselaus krangling om detaljar
  2. som ikkje har interesser eller er interessert i noko
    Døme
    • ein interesselaus person
Artikkelside

likegyldig

adjektiv

Opphav

etter tysk gleichgültig

Tyding og bruk

  1. uviktig, uinteressant
    Døme
    • likegyldige detaljar;
    • det er likegyldig for meg korleis det går;
    • det er ikkje likegyldig kven som blir vald
  2. likeglad;
    sløv
    Døme
    • vere politisk likegyldig;
    • kaste eit likegyldig blikk på klokka
Artikkelside
Side 1 av 2