Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

uhell

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør hell (1

Betydning og bruk

  1. hendelse som volder skade eller bry;
    mindre ulykke
    Eksempel
    • ha et lite uhell med bilen;
    • et hendelig uhell;
    • når uhellet er ute
  2. Eksempel
    • hell i spill, uhell i kjærlighet

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
    • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
Artikkelside

uheldig

adjektiv

Opphav

jamfør heldig

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell;
    som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste klokka
  2. fylt av uhell eller uflaks;
    mislykket
    Eksempel
    • ha en uheldig dag på jobben
  3. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa;
    • en uheldig utvikling
  4. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig
Artikkelside

fortredelig

adjektiv

Betydning og bruk

ubehagelig (1), irriterende
Eksempel
  • det var da fortredelig!
  • et fortredelig uhell
Artikkelside

ergerlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør ergre

Betydning og bruk

  1. som skaper ergrelse;
    irriterende
    Eksempel
    • et ergerlig uhell;
    • det var ergerlig at vi tapte;
    • så ergerlig!
  2. som ergrer seg;
    irritert
    Eksempel
    • være ergerlig for noe;
    • hun var ergerlig over alt arbeidet;
    • han ble svært ergerlig da han fikk vite det
Artikkelside

heft 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å bli heftet (2;
Eksempel
  • uhell førte til heft i arbeidet;
  • plunder og heft
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

ulykkesbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

barn som ofte blir rammet av ulykker eller uhell
Artikkelside

en ulykke kommer sjelden alene

Betydning og bruk

når noe går galt, skjer det oftest flere uhell;
Artikkelside

ulykkesfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. i folketro: fugl som varsler eller bringer ulykke
    Eksempel
    • hun ser på ravnen som en ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig bringer med seg ulykke for andre
    Eksempel
    • hold deg unna den ulykkesfuglen
  3. person som ofte rammes av uhell eller ulykker
    Eksempel
    • en stakkars ulykkesfugl;
    • som den ulykkesfuglen hun var, fikk hun en istapp i hodet
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. utilsiktet hendelse som volder stor skade;
    alvorlig uhell
    Eksempel
    • bli utsatt for en ulykke;
    • omkomme i en tragisk ulykke;
    • nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • finne årsaken til ulykken;
    • avverge en ulykke
  2. skadelig forhold;
    ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • slike gjerninger bringer ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag

Faste uttrykk

  • en ulykke kommer sjelden alene
    når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre en ulykke på seg selv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
  • til all ulykke
    ulykkeligvis
    • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

uhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hell

Tyding og bruk

  1. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • når uhellet er ute
  2. Døme
    • ha uhell med vêret

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 7), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • det kan eg godt
    brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon eller liknande;
    gjerne (2, 2)
    • blir du med på kino? Ja, det kan eg godt;
    • skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt;
    • kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

ulykkesmenneske, ulykkemenneske, ulukkesmenneske, ulukkemenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som er uheldig eller bringar uhell med seg
Artikkelside

ulykkesfugl, ulykkefugl, ulukkesfugl, ulukkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. i folketru: fugl som varslar eller bringar ulykke
    Døme
    • han ser på ramnen som ein ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig valdar ulykke for andre
    Døme
    • ein lyt halde seg unna slike ulykkesfuglar
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
    Døme
    • ein stakkars ulykkesfugl;
    • lik ein ulykkesfugl fekk han flaum i kjellaren
Artikkelside

ulykkesbarn, ulykkebarn, ulukkesbarn, ulukkebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som ofte blir ramma av ulykker eller uhell
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen
Artikkelside

slag i trynet

Tyding og bruk

uventa uhell eller nederlag;
Sjå: tryne
Døme
  • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
Artikkelside

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell eller liknande
    Døme
    • gje nokon skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. synd, feil
    Døme
    • vedkjenne si skuld
  3. Døme
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld

Faste uttrykk

  • for ... skuld
    med omsyn til
    • kan du gjere det for mi skuld;
    • for moro skuld;
    • for gammalt vennskaps skuld
Artikkelside