Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
114 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

uhell

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør hell (1

Betydning og bruk

  1. hendelse som volder skade eller bry;
    mindre ulykke
    Eksempel
    • ha et lite uhell med bilen;
    • et hendelig uhell;
    • når uhellet er ute
  2. Eksempel
    • hell i spill, uhell i kjærlighet

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse
    • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

ulykkesbarn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

barn som ofte blir rammet av ulykker eller uhell
Artikkelside

en ulykke kommer sjelden alene

Betydning og bruk

når noe går galt, skjer det oftest flere uhell;
Artikkelside

ulykkesfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. i folketro: fugl som varsler eller bringer ulykke
    Eksempel
    • hun ser på ravnen som en ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig bringer med seg ulykke for andre
    Eksempel
    • hold deg unna den ulykkesfuglen
  3. person som ofte rammes av uhell eller ulykker
    Eksempel
    • en stakkars ulykkesfugl;
    • som den ulykkesfuglen hun var, fikk hun en istapp i hodet
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. utilsiktet hendelse som volder stor skade;
    alvorlig uhell
    Eksempel
    • bli utsatt for en ulykke;
    • omkomme i en tragisk ulykke;
    • nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • finne årsaken til ulykken;
    • avverge en ulykke
  2. skadelig forhold;
    ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • slike gjerninger bringer ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag

Faste uttrykk

  • en ulykke kommer sjelden alene
    når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre en ulykke på seg selv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
  • til all ulykke
    ulykkeligvis
    • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

hell i uhell

Betydning og bruk

heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse;
Se: hell, uhell
Eksempel
  • det var hell i uhell at de var hjemme da det begynte å brenne
Artikkelside

slag i trynet

Betydning og bruk

uventet uhell eller nederlag;
Se: tryne
Eksempel
  • forslaget er et slag i trynet på folk i skolen
Artikkelside

tryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trýni

Betydning og bruk

  1. langstrakt snute på visse dyr
    Eksempel
    • grisen stikker trynet i søla
  2. Eksempel
    • bli hvit i trynet;
    • få en snøball midt i trynet;
    • la oss håpe de ikke viser trynene sine

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • helt på trynet
    svært dumt eller dårlig;
    bak mål, idiotisk
    • manuset er helt på trynet
  • ikke tåle trynet på
    ikke fordra;
    mislike, avsky (2
    • han tåler ikke trynet på hensynsløse bøller
  • slag i trynet
    uventet uhell eller nederlag
    • forslaget er et slag i trynet på folk i skolen
  • tøff i trynet
    med selvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • etter tapet var de ikke like tøffe i trynet
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

uhell

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør hell

Tyding og bruk

  1. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • når uhellet er ute
  2. Døme
    • ha uhell med vêret

Faste uttrykk

  • hell i uhell
    heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

ulykkesmenneske, ulykkemenneske, ulukkesmenneske, ulukkemenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som er uheldig eller bringar uhell med seg
Artikkelside

ulykkesfugl, ulykkefugl, ulukkesfugl, ulukkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. i folketru: fugl som varslar eller bringar ulykke
    Døme
    • han ser på ramnen som ein ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig valdar ulykke for andre
    Døme
    • ein lyt halde seg unna slike ulykkesfuglar
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
    Døme
    • ein stakkars ulykkesfugl;
    • lik ein ulykkesfugl fekk han flaum i kjellaren
Artikkelside

ulykkesbarn, ulykkebarn, ulukkesbarn, ulukkebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som ofte blir ramma av ulykker eller uhell
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen
Artikkelside

slag i trynet

Tyding og bruk

uventa uhell eller nederlag;
Sjå: tryne
Døme
  • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
Artikkelside

tryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt trýni

Tyding og bruk

  1. langstrekt snute på visse dyr
    Døme
    • grisen stikk trynet i søla
  2. Døme
    • bli kvit i trynet;
    • få eit slag midt i trynet;
    • eg vil ikkje sjå trynet på ho

Faste uttrykk

  • gå på trynet
  • heilt på trynet
    svært dumt eller dårleg;
    bak mål, idiotisk
    • vedtaket er heilt på trynet
  • ikkje tole trynet på
    ikkje fordra;
    mislike, avsky (2
    • slike folk toler eg ikkje trynet på
  • slag i trynet
    uventa uhell eller nederlag
    • forslaget er eit slag i trynet for bønder over heile landet
  • tøff i trynet
    med sjølvsikker framtoning;
    eplekjekk
    • dei var ikkje like tøffe i trynet etter tapet
Artikkelside

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell eller liknande
    Døme
    • gje nokon skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. synd, feil
    Døme
    • vedkjenne si skuld
  3. Døme
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld

Faste uttrykk

  • for ... skuld
    med omsyn til
    • kan du gjere det for mi skuld;
    • for moro skuld;
    • for gammalt vennskaps skuld
Artikkelside

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Tyding og bruk

  1. øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
    Døme
    • ho fekk ein skade i det eine beinet;
    • gjere skade på seg sjølv;
    • stormen gjorde stor skade
  2. feil, mangel
    Døme
    • reparere skaden
  3. mein, tap
    Døme
    • betale skaden;
    • vere til skade for heile bygda
  4. lei mangel, skort;
    Døme
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir ein klok
    ein lærer av dårlege erfaringar
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • kome i skade for
    vere så uheldig
    • han kom i skade for å formidle faktafeil
  • kome til skade
    bli skadd
    • vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
  • ta skade
    bli skadd
    • treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få øydelagd
    • ho har ikkje teke skade på sinnet
Artikkelside