Avansert søk

109 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

uhell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. mindre ulykke;
    hending som volder skade eller bry
    Eksempel
    • ha et lite uhell med bilen;
    • et hendelig uhell;
    • når uhellet er ute;
    • hell i uhellse hell (1
  2. Eksempel
    • hell i spill, uhell i kjærlighet

hell i uhell

Betydning og bruk

heldig hendelse eller omstendighet som demper virkningen av en ugunstig hendelse;
Sjå: hell, uhell

godte seg

Betydning og bruk

glede seg (av skadefryd);
Sjå: godte
Eksempel
  • godte seg over andres uhell og tabber

det kan hende den beste

Betydning og bruk

ofte brukt trøstende:;
Sjå: best
Eksempel
  • motorstopp kan hende den beste;
  • slike uhell kan skje selv den beste

komme ut for

Betydning og bruk

bli utsatt for;
Sjå: komme
Eksempel
  • jeg kom ut for et uhell i går

høre med

Betydning og bruk

være knyttet til;
være viktig å ha med;
Sjå: høre
Eksempel
  • litt vin hører med;
  • det hører med til historien at det bare var et uhell

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Betydning og bruk

  1. ødeleggelse på grunn av uhell, uvær eller annet
    Eksempel
    • få en skade etter et fall;
    • gjøre skade på seg selv;
    • stormen gjorde stor skade på skogen
  2. feil, mangel
    Eksempel
    • utbedre en skade
  3. tap, fortred
    Eksempel
    • begrense skaden;
    • være til skade for hele bygda
  4. beklagelig mangel
    Eksempel
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir en klok
    en lærer av dårlige erfaringer
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • komme i skade for
    være så uheldig
    • hun kommer i skade for å ødelegge et reir
  • komme til skade
    bli skadd
    • ingen personer kom til skade da det oppstod brann
  • ta skade
    bli skadd
    • ingen av husene tok skade;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få ødelagt
    • ta skade på sin sjel

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre ulykke på seg selv
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid

skyld 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • landskyld, jordskyld
  2. Eksempel
    • bekjenne sin skyld;
    • forlat oss vår skyldMatt 6,12
  3. ansvar for skade, feil, uhell
    Eksempel
    • gi en skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • ta på seg skylden for noe
  4. Eksempel
    • for ens skyldav omsorg for, interesse for en;
    • for sikkerhets skyldav hensyn til sikkerheten ; se sikkerhet

Faste uttrykk

  • for en gangs skyld
    for en enkelt gang
  • for skams skyld
    for å unngå skam;
    for ikke å ta seg dårlig ut

ugunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • prisfallet var til ugunst for småbutikkene
  2. foreldet: uvilje, unåde

Nynorskordboka 57 oppslagsord

uhell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha uhell med trekkingatil dømes før idrettstevling
  2. hending eller tilhøve som valdar skade eller bry;
    skade, mindre ulykke;
    Døme
    • køyreuhell;
    • ha eit uhell på turen;
    • eit hendeleg uhell;
    • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman;
    • når uhellet er ute

hell i uhell

Tyding og bruk

heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending;
Sjå: hell, uhell
Døme
  • det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman

kome ut for

Tyding og bruk

bli utsett for;
Sjå: kome
Døme
  • eg kom ut for eit uhell i går

høyre med

Tyding og bruk

vere knytt til;
vere viktig å ha med;
Sjå: høyre
Døme
  • litt vin høyrer med;
  • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell

kort og godt

Tyding og bruk

stutt sagt;
Sjå: god, kort
Døme
  • det var kort og godt eit hendeleg uhell

uheme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få uheme på buskapen
  2. ulikleg person, utange, ukjure

nedfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fare eller køyre nedover
    Døme
    • nedfarten frå toppen gjekk utan uhell
  2. veg eller løype for nedfart (1)
    Døme
    • alpinanlegget har åtte nedfartar

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • gjere kortare
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået

hendeleg

adjektiv

Opphav

av hende (3

Tyding og bruk

som lett kan hende (og ingen kan lastast for)
Døme
  • eit hendeleg uhell

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei