Nynorskordboka
ulykkefugl, ulukkefugl, ulukkesfugl, ulykkesfugl
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein ulukkefugl | ulukkefuglen | ulukkefuglar | ulukkefuglane |
| ein ulukkesfugl | ulukkesfuglen | ulukkesfuglar | ulukkesfuglane |
| ein ulykkefugl | ulykkefuglen | ulykkefuglar | ulykkefuglane |
| ein ulykkesfugl | ulykkesfuglen | ulykkesfuglar | ulykkesfuglane |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
- fugl som varslar ulykke
- person som (ufrivillig) valdar ulykke
- person som ofte er ute for ulykker eller uhell