Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
141 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er rammet av uhell, som har uflaks
    Eksempel
    • hun var uheldig med været;
    • han var så uheldig å miste uret;
    • ha en uheldig dag
  2. Eksempel
    • røyking er uheldig for helsa
  3. Eksempel
    • uttrykke seg uheldig
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

få revet pels

Betydning og bruk

komme uheldig fra noe;
Se: rive
Artikkelside

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • få ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter, i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp
Artikkelside

padde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt padda

Betydning og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, bred kropp og korte bakbein
  3. uheldig språklig uttrykk;
    forsnakkelse
Artikkelside

unnskylde

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entschuldigen, egentlig ‘frita for skyld’

Betydning og bruk

  1. beklage, be om unnskyldning for
    Eksempel
    • unnskylde sin glemsomhet;
    • hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
  2. som høflig innledning til et spørsmål eller lignende:
    Eksempel
    • unnskyld, kunne De si meg veien til byen?
  3. forklare eller angi årsak (til noe negativt)
    Eksempel
    • uheldig oppvekstmiljø kan unnskylde mye
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
Artikkelside

nissen på lasset

Betydning og bruk

noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt;
Se: lass, nisse
Artikkelside

lass

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlass; beslektet med lade (2

Betydning og bruk

  1. masse eller mengde som et kjøretøy er lastet eller kan lastes med
    Eksempel
    • to lass ved;
    • ha tungt lass
  2. stor mengde
    Eksempel
    • kjøpe et lass med matvarer

Faste uttrykk

  • bli kjørt av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
    • de ble kjørt av lasset alt tidlig i andre omgang
  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset alene
  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med på å jobbe for
Artikkelside

kalamitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk calamité; fra latin calamitas

Betydning og bruk

uheldig situasjon;
(pinlig) uhell eller ulykke
Eksempel
  • råke ut i kalamiteter
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

uheldig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utsett for uhell eller uflaks
    Døme
    • vere så uheldig å falle;
    • vere uheldig med vêret, sitjeplassen;
    • vere uheldig i spel
    • fylt av uhell eller uflaks
      • ha ein uheldig dag
  2. Døme
    • for mykje søtt er uheldig (for helsa);
    • uheldig verknad, utvikling
  3. Døme
    • uttrykkje seg uheldig
Artikkelside

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. gni sund;
    Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  7. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  8. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside

få riven pels

Tyding og bruk

kome uheldig frå noko;
Sjå: rive
Artikkelside

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
Artikkelside

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside

padde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt padda

Tyding og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, brei kropp og korte bakbein
  3. uheldig språkleg uttrykk;
    forsnakking
Artikkelside

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av namnet Nils

Tyding og bruk

  1. i nordisk folketru: vette som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
    Døme
    • setje ut graut til nissen
  2. nedsetjande: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Døme
    • ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
  3. Døme
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside

nissen på lasset

Tyding og bruk

noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt;
Sjå: lass, nisse
Artikkelside

lass

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlass; samanheng med lade (2

Tyding og bruk

  1. masse eller mengd som eit køyretøy er lasta eller kan lastast med
    Døme
    • eit lass med ved;
    • ha fullt lass
  2. stor mengd
    Døme
    • dei åt eit heilt lass pannekaker

Faste uttrykk

  • bli køyrd av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
    • klubben vart tidleg køyrd av lasset i kampen om seriegullet
  • dette av lasset
    ikkje greie å halde følgje;
    bli etter
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med på å jobbe for
  • nissen på lasset
    noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside
Side 1 av 8