Bokmålsordboka
vanslekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vanslekte | vanslekter | vanslekta | har vanslekta | vanslekt! |
| vanslektet | har vanslektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vanslekta + substantiv | vanslekta + substantiv | den/det vanslekta + substantiv | vanslekta + substantiv | vanslektende |
| vanslektet + substantiv | vanslektet + substantiv | den/det vanslektede + substantiv | vanslektede + substantiv | |
| den/det vanslektete + substantiv | vanslektete + substantiv | |||
Betydning og bruk
utvikle seg uheldig, utarte, degenerere