Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tynge

verb

Opphav

norrønt þyngja; jamfør tung

Betydning og bruk

  1. være eller gjøre tung;
    presse ned med tyngde
    Eksempel
    • en strømledning tynget ned av snø
  2. være til plage eller belastning for;
    hvile tungt på;
    belaste, plage
    Eksempel
    • alderen tynger meg;
    • ansvaret tynget;
    • vi var tynget av sorg
    • brukt som adjektiv:
      • tyngende gjeld;
      • tyngende omsorgsoppgaver
  3. gjøre noe vanskelig (å følge med i)
    Eksempel
    • de latinske sitatene tynger framstillingen

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, jamfør tung

Betydning og bruk

  1. det å hvile mot underlaget med en viss kraft;
    det å være tung;
    vekt
    Eksempel
    • måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget;
    • taket kollapset under tyngden av snøen;
    • han la hele tyngden mot døra
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Eksempel
    • uttale ordet med tyngden på første stavelse
  4. følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • kjenne tyngden av ansvaret;
    • under tyngden av økonomiske bekymringer
  5. stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med;
    Eksempel
    • ha politisk tyngde;
    • en professor med stor faglig tyngde;
    • meningene hans har stor tyngde
  6. i bestemt form entall: mesteparten, storparten
    Eksempel
    • tyngden av befolkningen

Faste uttrykk

  • med full tyngde
    med full styrke;
    av full kraft

med full tyngde

Betydning og bruk

med full styrke;
av full kraft;
Se: tyngde

med tydelighet

Betydning og bruk

Eksempel
  • si noe med maksimal tydelighet og tyngde;
  • vise problemet med all tydelighet

selvbærende, sjølbærende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som bærer sin egen tyngde
    Eksempel
    • en selvbærende konstruksjon
  2. i overført betydning: som greier seg selv, særlig økonomisk
    Eksempel
    • en selvbærende organisasjon

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep

tydelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tydelig (2)
Eksempel
  • bli berømmet for sin språklige tydelighet

Faste uttrykk

  • med tydelighet
    med klarhet (2);
    tydelig
    • si noe med maksimal tydelighet og tyngde;
    • vise problemet med all tydelighet

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
    Eksempel
    • gå opp, ned i vekt;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikelig;
    • potetsekken holder ikke vektener for lett;
    • kjøpe, selge i løs vekt;
    • selge fisk, høy etter vekt;
    • fødselsvekt, levendevekt
    • i overført betydning:
      • det blir lagt vekt på høflig framferd;
      • segne under vekten av ansvaret
  2. Eksempel
    • bruke titallsystemet i mål og vekt
  3. så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekta for tørrfisk
    • idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
      • drive styrketrening med vekter
  4. redskap, innretning til å veie med
    Eksempel
    • gå på vektaveie seg;
    • legge, veie noe på vekta;
    • badevekt, skålvekt
  5. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 23. september og 22. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  6. i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
    Eksempel
    • bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt

Faste uttrykk

  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • tynne klær;
    • en tynn gren;
    • tynne streker
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

tunge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tungefor eksempel av storfe;
    • bite seg i tungauttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduetlite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tungesterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge(norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  2. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pensbevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
    • jeg har det på tunga
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskåla
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
    • han stemte nei og ble tunga på vekstskåla

Nynorskordboka 27 oppslagsord

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
    det å vere tung;
    vekt
    Døme
    • det er stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Døme
    • leggje tyngd på ordet
  4. kjenslemessig byrd;
    Døme
    • han kjende slik tyngd over seg;
    • ho kjende tyngda av ansvaret
  5. stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
    Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  6. i bunden form eintal: storparten, mesteparten
    Døme
    • tyngda av elevane;
    • tyngda av trafikken

Faste uttrykk

  • med full tyngd
    med full styrke;
    av full kraft

tyngje 2, tynge 2

tyngja, tynga

verb

Opphav

norrønt þyngja; jamfør tung

Tyding og bruk

  1. vere eller gjere tung;
    trykkje ned med tyngd
    Døme
    • snøen tyngde ned taket;
    • børa tyngjer meg så
  2. vere til møde eller plage for;
    kvile tungt på;
    plage, nage
    Døme
    • alderen tyngjer meg;
    • ansvaret tyngjer;
    • kva er det som tyngjer deg?
    • vere tyngd av alvoret
    • brukt som adjektiv:
      • tyngjande plikter;
      • tyngjande skattar
  3. gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
    Døme
    • dei mange tala tyngjer framstillinga

sorg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorg

Tyding og bruk

  1. djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
    Døme
    • bere på ei stor sorg;
    • sitje att i sorg;
    • vere tyngd av sorg
  2. offentleg markering av sorg (1) etter ein nyleg avliden
  3. klede som ein ber for å vise sorg;
    Døme
    • ho ber sorg enno
  4. kjensle av uro og otte;
    Døme
    • oppdage noko til si store sorg;
    • sonen har valda dei mykje sorg;
    • så var den sorga sløkt

Faste uttrykk

  • den tid den sorg
    ta ikkje bekymringane på forskot

sjølvberande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ber si eiga tyngd
    Døme
    • ein sjølvberande konstruksjon
  2. i overført tyding: som greier seg sjølv, særleg økonomisk
    Døme
    • ei sjølvberande bedrift

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vektaer for lett;
    • handelsmannen gav god vektlitt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljar
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)

gullvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vekt (1), tyngd av reint gull
  2. finstilt vekt (5)

Faste uttrykk

  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt

belaste

belasta

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. leggje tyngd eller press på;
    utsetje for ei påkjenning;
    Døme
    • store mengder snø som belastar taket;
    • trening som belastar føtene;
    • belaste nokon med arbeid;
    • vere arveleg belasta med noko
    • brukt som adjektiv
      • eit hardt belasta jernbanenett;
      • kriminelt belasta ungdom;
      • tungt belasta rusmiddelmisbrukarar;
      • ein svært belastande situasjon
  2. Døme
    • belaste ein konto

Faste uttrykk

  • belasta omgrep
    negativt ladd omgrep (1)
    • misjon vart eit belasta omgrep