Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

trugsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av nynorsk truge ‘true’ og mål (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 31 oppslagsord

trugsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome med trugsmål;
    • gjere alvor av trugsmålet sitt;
    • trugsmålet hans om å seie opp
  2. Døme
    • aksjonen er eit trugsmål mot freden

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • ho truga i seg maten;
    • han både lokka og truga
  2. overtale, nøyde
    Døme
    • dei laut trugast til bords
  3. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

spegel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculum

Tyding og bruk

  1. blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
    Døme
    • sjå seg i spegelen
  2. blank, glatt overflate
  3. avgrensa overflate

Faste uttrykk

  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

ris 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrís

Tyding og bruk

  1. kvister og greiner (med lauv eller bar på);
  2. bunt av kvister (brukt til å slå med)
    Døme
    • truge med riset
  3. Døme
    • få ris
  4. Døme
    • få både ros og ris

Faste uttrykk

  • lage ris til eigen bak
    gjere noko som kjem til å skade ein sjølv
  • riset bak spegelen
    trugsmål som ein har i bakhanda

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

trakassering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • trugsmål og trakassering er uakseptabelt;
  • seksuell trakassering

terror

substantiv hankjønn

Opphav

av latin terror ‘redsel’

Tyding og bruk

bruk av (trugsmål om) vald for å oppnå visse mål
Døme
  • politisk terror;
  • psykisk terror;
  • blind terror;
  • kjempe mot terror;
  • vere offer for terror;
  • terroren råka landet

tryggingsråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. råd (3, 3) som skal kartleggje, førebyggje og hindre trugsmål mot tryggleiken
    Døme
    • opprette eit nasjonalt tryggingsråd
  2. organ i SN som har plikt til å gripe inn når internasjonal fred og tryggleik er truga
    Døme
    • Tryggingsrådet i SN

gjengjelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjengjelde
  2. Døme
    • dei kom med trugsmål om ei kjernefysisk gjengjelding

riset bak spegelen

Tyding og bruk

trugsmål som ein har i bakhanda;
Sjå: ris, spegel