Nynorskordboka
trakassere
trakassera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trakasseraå trakassere | trakasserer | trakasserte | har trakassert | trakasser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| trakassert + substantiv | trakassert + substantiv | den/det trakasserte + substantiv | trakasserte + substantiv | trakasserande |
Opphav
frå franskTyding og bruk
forfølgje på småleg vis;
stendig sjikanere
Døme
- trakassere tilsette;
- bli trakassert på arbeidsplassen