Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

travel

adjektiv

Opphav

trolig samme opprinnelse som fransk travail ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. som har mange forpliktelser og derfor er svært opptatt
    Eksempel
    • en travel hverdag;
    • direktøren er som vanlig travel;
    • travel som en maur
    • brukt som adverb:
      • være travelt opptatt med noe
  2. som har hastverk
    Eksempel
    • i dag har vi det ikke så travelt;
    • få det travelt med å rekke bussen
  3. som har mye aktivitet;
    Eksempel
    • torsdag er den travleste dagen i forretningen;
    • en travel hovedgate
  4. som beveger seg forholdsvis fort;
    Eksempel
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

hektisk

adjektiv

Opphav

av gresk hektikos ‘som er i en viss tilstand, brystsyk’

Betydning og bruk

  1. liksom i feber
    Eksempel
    • ha en hektisk varme i kinnene
  2. Eksempel
    • være i hektisk aktivitet;
    • de siste hektiske forberedelser;
    • vi har det litt hektisk akkurat nå

Faste uttrykk

  • hektisk feber
    sterkt svingende temperatur
Artikkelside

forkavet, forkava, forkavd

adjektiv

Opphav

av for- (2 og kave (2

Betydning og bruk

fylt av strev og mas;
travel, oppjaget
Eksempel
  • en forkavet hverdag
  • brukt som adverb
    • løpe forkavet rundt
Artikkelside

ha hendene fulle

Betydning og bruk

ha mye å gjøre;
være travel;
Se: full, hånd
Artikkelside

som et pisket skinn

Betydning og bruk

på en svært travel eller heseblesende (2) måte;
Eksempel
  • hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

armer og bein

Betydning og bruk

Se: bein
  1. voldsom bevegelse med armer og bein
    Eksempel
    • det var mye armer og bein i 1500-meterfeltet
  2. travel, oppjaget aktivitet
    Eksempel
    • det ble mye armer og bein og høylytt diskusjon;
    • det har vært litt armer og bein for den nye regjeringen
Artikkelside

haste

verb

Opphav

av lavtysk hasten

Betydning og bruk

  1. være i travel eller rastløs bevegelse
    Eksempel
    • alle hastet av sted;
    • elva haster mot havet;
    • folkene haster fra sted til sted
  2. være presserende
    Eksempel
    • sakene hastet veldig;
    • det haster med å finne en løsning
Artikkelside

piske

verb

Betydning og bruk

  1. slå med pisk
    Eksempel
    • piske på hesten;
    • piske noen som straff
  2. slå som piskeslag
    Eksempel
    • regnet pisket på ruta;
    • grenene pisket i vinden
  3. bruke visp;
    vispe
    Eksempel
    • piske eggedosis

Faste uttrykk

  • piske opp
    hisse opp
    • piske opp stemningen
  • som et pisket skinn
    på en travel måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta og ta

Betydning og bruk

  1. som er i arbeid;
    Eksempel
    • en opptatt kvinne;
    • sjefen er opptatt
  2. ikke ledig
    Eksempel
    • plassen er opptatt;
    • de opptatte setene

Faste uttrykk

  • være opptatt av
    være interessert eller engasjert i
    • han er opptatt av miljøvern;
    • hun er bare opptatt av seg selv
  • være opptatt med
    være sysselsatt med noe slik at en ikke har tid til noe annet
    • være travelt opptatt med å bake
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

tummel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. travel verksemd
    Døme
    • tummelen i storbyen
  2. røre, ståk, oppstyr, leven
    Døme
    • dans og tummel
Artikkelside

travaleg, trevaleg

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med travel

Tyding og bruk

som fører med seg slit og hardt arbeid;
Døme
  • det var travaleg å ta seg fram
Artikkelside

forkava

adjektiv

Opphav

av for- (1 og kave (3

Tyding og bruk

fylt av strev og mas;
travel, oppjaga
Døme
  • forkava menneske;
  • det var ei forkava stemning i rommet
  • brukt som adverb
    • sett deg ned og ver stille, sa ho forkava
Artikkelside

som eit piska skinn

Tyding og bruk

på ein travel eller heseblesande måte;
Sjå: piske, skinn
Døme
  • springe som eit piska skinn;
  • ho stressa rundt som eit piska skinn
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

strene

strena

verb

Tyding og bruk

  1. gå raskt, lange ut
    Døme
    • vere travel og strene i veg
  2. Døme
    • dei strener rundt i byen
Artikkelside

oppteken

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • dei er opptekne heile dagen
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    Døme
    • plassen er oppteken;
    • opptekne stolar

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
  • vere oppteken med
    vere sysselsett med noko slik at ein ikkje har tid til noko anna
    • han er oppteken med å grave i molda
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting
Artikkelside

runde 2

runda

verb

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. gjere rund eller avrunda
    Døme
    • runde kantane
  2. gå i boge rundt noko
    Døme
    • runde eit gatehjørne;
    • båten runda odden;
    • runde ein motspelar
  3. passere eit høgt, rundt tal
    Døme
    • runde 50 år;
    • dyrehagen runda 600 000 gjester

Faste uttrykk

  • runde av
    • gjere rund
      • rekkverket vart runda av i enden
    • rekne om til nærmaste runde tal
      • runde av til 100 kr
    • avslutte ein aktivitet eller periode
      • sjå fram til å runde av ein travel sesong
  • runde ned
    redusere ein talverdi til nærmaste runde tal
  • runde opp
    auke ein talverdi til nærmaste runde tal
Artikkelside