Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

trans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kortform av transperson
Artikkelside

transpolar

adjektiv

Opphav

av trans-

Betydning og bruk

om flyging: som krysser et polområde
Artikkelside

transvestitt

substantiv hankjønn

Opphav

av latin trans- og vestitus ‘kledd’; jamfør trans-

Betydning og bruk

person som gjennom påkledning og oppførsel uttrykker det motsatte kjønn
Artikkelside

transe 1

substantiv hankjønn

Uttale

tran(g)se

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Betydning og bruk

særlig i spiritisme: sjelstilstand, ofte framkalt ved hypnose, der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt
Eksempel
  • mediet falt i dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe
Artikkelside

cis-

prefiks

Uttale

siss-

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

på denne siden av;
motsatt trans-;
i ord som cisalpinsk
Artikkelside

transept, transsept

substantiv intetkjønn

Opphav

nylatin, av latin trans- og septum ‘inngjerding’; jamfør trans-

Betydning og bruk

tverrskip i en kirke
Artikkelside

travestere

verb

Opphav

fra fransk og, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle’; jamfør trans- egentlig ‘forkle’ (II)

Betydning og bruk

litt. gi et høytstående emne tilsiktet komisk form
Artikkelside

trans-

prefiks

Opphav

av latin trans

Betydning og bruk

over, hinsides, på den andre siden av
Artikkelside

transuran 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av trans-

Betydning og bruk

transurant grunnstoff
Artikkelside

transsubstansiasjon, transubstansiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin av trans- og, latin substantia; jamfør substans

Betydning og bruk

egentlig: vesensforvandling, mest om forvandlingen av brød og vin til Kristi legeme og blod i nattverden (etter katolsk lære)
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

trans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortform av transperson
Artikkelside

transvestitt

substantiv hankjønn

Opphav

av latin trans- og vestitus ‘kledd’; jamfør trans-

Tyding og bruk

person som gjennom påkledning og framferd uttrykkjer det motsette kjønn
Artikkelside

transe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk transir ‘døy’; opphavleg latin transire av trans ‘bortanfor, over’ og ire ‘gå’

Tyding og bruk

halvmedviten eller umedviten tilstand med nedsett sansingsevne, røyndomssans og viljekontroll
Døme
  • framkalle transe med hypnose;
  • det spiritistiske mediet fall i transe;
  • vere som i transe – vere åndsfråverande, tankespreidd
Artikkelside

transformere

transformera

verb

Opphav

frå latin, av latin trans- og formare ‘lage’; jamfør trans-

Tyding og bruk

forme om, lage om;
særleg: overføre elektrisk straum frå ei spenning til ei anna
Artikkelside

travestere

travestera

verb

Opphav

frå fransk, italiensk, av latin trans- og vestire ‘kle ut’; jamfør trans-

Tyding og bruk

lage ein travesti av
Artikkelside

transvers

substantiv hankjønn

Opphav

av latin transversus ‘som går på tvers’ perfektum partisipp av transvertere, av latin trans- og vertere ‘vende’; jamfør trans-

Tyding og bruk

retning loddrett på eit plan
Artikkelside

transsubstansiasjon, transubstansiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin trans- og substantia ‘eksistens, særlag’; jamfør trans-

Tyding og bruk

omskaping, særleg brukt i (den katolske) nattverdlæra om det at brød og vin i sakramentet blir omlaga til Jesu lekam og blod
Artikkelside

transportere

transportera

verb

Opphav

av latin trans- og portare ‘bere, bringe’; jamfør trans-

Tyding og bruk

  1. føre (med seg), flytte, sende last (frakt, varer) frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • godset vart transportert med jernbane
  2. føre over ein sum frå den eine sida i ein rekneskap til den andre
  3. føre over verdipapir (sjekk, veksel eller liknande);
Artikkelside

transplantere

transplantera

verb

Opphav

seinlatin transplantare og av latin planta substantiv ‘plante’; av trans-

Tyding og bruk

operere inn levande vev frå ein annan stad på kroppen eller frå eit anna individ;
operere inn eit levande organ frå eit anna individ
Døme
  • kirurgen transplanterte eit nyre frå mora på sonen
Artikkelside

transpirere

transpirera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin trans- og spirare ‘puste’; jamfør trans-

Tyding og bruk

Døme
  • ho transpirerer i varmen
Artikkelside
Side 1 av 3