Nynorskordboka
transmittere
transmittera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å transmitteraå transmittere | transmitterer | transmitterte | har transmittert | transmitter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| transmittert + substantiv | transmittert + substantiv | den/det transmitterte + substantiv | transmitterte + substantiv | transmitterande |
Opphav
latin, av latin trans- og mittere ‘sende’; jamfør trans-Tyding og bruk
- overføre, til dømes kraft eller energi
- sende ut radioprogram;