Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

tore 2, tørre 2

verb

Opphav

norrønt þora

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt;
    • hun torde ikke svare;
    • bare gjør det om du tør;
    • de torde ikke forstyrre henne;
    • hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
    • (ikke) tore å gjøre noe
  2. sjelden: kunne (kanskje)
    Eksempel
    • det torde være flere som kommer
Artikkelside

tore 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

våge skinnet

Betydning og bruk

gjøre noe som er risikabelt;
tore å ta en risiko;
Se: skinn
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

si imot

Betydning og bruk

uttrykke uenighet;
innvende, protestere;
Se: imot
Eksempel
  • ikke tore å si imot;
  • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
Artikkelside

gi seg hen

Betydning og bruk

la noe oppta seg fullstendig;
Se: hen
Eksempel
  • gi seg hen til musikken;
  • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
Artikkelside

vedstå

verb

Opphav

av ved (2

Betydning og bruk

vedkjenne (seg), innrømme, tilstå, vedgå
Eksempel
  • ikke tore vedstå at en er uenig;
  • vedstå en bommert;
  • vedstå seg et utsagn
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
Artikkelside

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Betydning og bruk

Eksempel
  • oksen kom imot oss;
  • gå rett imot vinden;
  • ta imot gjestene;
  • hun var snill imot alle;
  • kjempe imot spredning av atomvåpen
  • brukt som adverb
    • fjellet lå rett imot;
    • vinden stod rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    mene at noe er negativt;
    ikke like, anse som dårlig
    • jeg har ikke noe imot å hjelpe til;
    • hva har du imot ham?
  • si imot
    uttrykke uenighet;
    innvende, protestere
    • ikke tore å si imot;
    • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale Roma midt imot
    åpent og uredd tale mot autoritetene
  • tvert imot
    • helt motsatt;
      omvendt
      • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
    • rett overfor (1)
      • de satte seg tvert imot meg
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake, lyde av tore (1
    • lyne og tore;
    • det torar – det er torevêr
  2. i overført tyding: buldre, skjenne, agitere sterkt
    • tore mot regjeringa
Artikkelside

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. våge, ha mot til
    Døme
    • ho torer ikkje (å) svare;
    • berre kom, om du torer;
    • kva vil du, om eg torer spørje?
    • refleksivt (jf òg torast):
      • (ikkje) tore seg til – (ikkje) ha mot til
  2. kunne, finne råd eller utveg til
    Døme
    • det torer vel hende;
    • han torer kome snart – han kjem vel snart
Artikkelside

tore 4

tora

verb

Opphav

norrønt tóra ‘leve på ein ussel måte’

Tyding og bruk

om eld, lys: brenne veikt
Døme
  • det er berre så mykje at det torar
Artikkelside

tore 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’

Tyding og bruk

lyd som kjem av rask utviding av lufta i samband med lyn
Døme
  • lyn og tore;
  • tora rullar
Artikkelside

våge skinnet

Tyding og bruk

gjere noko som er risikabelt;
tore å ta ein risiko;
Sjå: skinn
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

dunder 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk dunner, donder ‘tore’

Tyding og bruk

  1. buldrande lyd;
    Døme
    • dunder og brak;
    • no høyrest det dunder og smell
  2. Døme
    • gå til dunders
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkeren – det får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus
Artikkelside

lyn

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med loge (2

Tyding og bruk

elektrisk utlading mellom to skyer eller mellom skyer og jordoverflata
Døme
  • lyn og tore;
  • lynet slo ned

Faste uttrykk

  • slå ned som eit lyn
    kome brått og uventa
    • tanken slo ned som eit lyn
  • som eit lyn
    i stor fart
    • ho sykla forbi som eit lyn
  • som lyn frå klar himmel
    brått og uventa
Artikkelside
Side 1 av 3