Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

tore 2, tørre 2

verb

Opphav

norrønt þora

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt;
    • hun torde ikke svare;
    • bare gjør det om du tør;
    • de torde ikke forstyrre henne;
    • hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
    • (ikke) tore å gjøre noe
  2. sjelden: kunne (kanskje)
    Eksempel
    • det torde være flere som kommer

tore 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

si imot

Betydning og bruk

uttrykke uenighet;
innvende, protestere;
Se: imot
Eksempel
  • ikke tore å si imot;
  • de sa ikke noe imot det jeg foreslo

gi seg hen

Betydning og bruk

la noe oppta seg fullstendig;
Se: hen
Eksempel
  • gi seg hen til musikken;
  • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen

vedstå

verb

Opphav

av ved (2

Betydning og bruk

vedkjenne (seg), innrømme, tilstå, vedgå
Eksempel
  • ikke tore vedstå at en er uenig;
  • vedstå en bommert;
  • vedstå seg et utsagn

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Betydning og bruk

Eksempel
  • oksen kom imot oss;
  • gå rett imot vinden;
  • ta imot gjestene;
  • hun var snill imot alle;
  • kjempe imot spredning av atomvåpen
  • brukt som adverb
    • fjellet lå rett imot;
    • vinden stod rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    mene at noe er negativt;
    ikke like, anse som dårlig
    • jeg har ikke noe imot å hjelpe til;
    • hva har du imot ham?
  • si imot
    uttrykke uenighet;
    innvende, protestere
    • ikke tore å si imot;
    • de sa ikke noe imot det jeg foreslo
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale Roma midt imot
    åpent og uredd tale mot autoritetene
  • tvert imot
    • helt motsatt;
      omvendt
      • forholdene ble ikke bedre, snarere tvert imot
    • rett overfor (1)
      • de satte seg tvert imot meg

hjelpeverb

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verb som sammen med infinitiv eller partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
    Eksempel
    • ‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

Nynorskordboka 23 oppslagsord

tore 2, torne 1

tora, torna

verb

Tyding og bruk

  1. brake, lyde av tore (1
    • lyne og tore;
    • det torardet er torevêr
  2. i overført tyding: buldre, skjenne, agitere sterkt
    • tore mot regjeringa

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. våge, ha mot til
    Døme
    • ho torer ikkje (å) svare;
    • berre kom, om du torer;
    • kva vil du, om eg torer spørje?
    • refleksivt (jf òg torast):
      • (ikkje) tore seg til(ikkje) ha mot til
  2. kunne, finne råd eller utveg til
    Døme
    • det torer vel hende;
    • han torer kome snarthan kjem vel snart

tore 4

tora

verb

Opphav

norrønt tóra ‘leve på ein ussel måte’

Tyding og bruk

om eld, lys: brenne veikt
Døme
  • det er berre så mykje at det torar

tore 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’

Tyding og bruk

lyd som kjem av rask utviding av lufta i samband med lyn
Døme
  • lyn og tore;
  • tora rullar

dunder 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk dunner, donder ‘tore’

Tyding og bruk

  1. buldrande lyd;
    Døme
    • dunder og brak;
    • no høyrest det dunder og smell
  2. Døme
    • gå til dunders

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkerendet får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

modal

adjektiv

Opphav

av mellomalderlatin modalis; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: som uttrykkjer modus (1)
  2. i musikk: som gjeld kyrkjetoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

lyn

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med loge (2

Tyding og bruk

elektrisk utlading mellom to skyer eller mellom skyer og jordoverflata
Døme
  • lyn og tore;
  • lynet slo ned

Faste uttrykk

  • slå ned som eit lyn
    kome brått og uventa
    • tanken slo ned som eit lyn
  • som eit lyn
    i stor fart
    • ho sykla forbi som eit lyn
  • som lyn frå klar himmel
    brått og uventa

hjelpeverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verb (til dømes ha, vere, skulle) som saman med infinitiv eller partisipp av eit anna verb (hovudverbet) lagar samansette tider

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, måtte, skulle, tore, turve, vilje) som står til eit anna verb og uttrykkjer modus

dundre 2

dundra

verb

Opphav

truleg av lågtysk dunnern ‘tore’

Tyding og bruk

  1. slå, støyte eller sparke hardt utan at det lagar sterk lyd;
    Døme
    • ballen dundra i mål;
    • dundre hendene i puta
  2. lage ein buldrande lyd;
    Døme
    • dundre laus på trommene;
    • steinblokka dundra inn i huset;
    • dundre på døra

Faste uttrykk

  • dundre laus
    fyre laus; ta ordet, spørje i veg
    • dundre laus mot regjeringa