Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tirre

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; beslektet med terge

Betydning og bruk

erte, terge, hisse opp
Eksempel
  • ikke tirr meg, jeg blir så rasende!
  • tirre hunden
Artikkelside

terge

verb

Opphav

fra lavtysk ‘rive i, tirre’; jamfør tirre

Betydning og bruk

  1. drive gjøn med;
    Eksempel
    • terge broren sin;
    • han terget på seg opposisjonen
  2. egge opp;
    Eksempel
    • terge en hane
Artikkelside

keike

verb

Opphav

av keik (2

Betydning og bruk

  1. bøye bakover
  2. være vrien og kranglete;
Artikkelside

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;
Eksempel
  • erte broren sin;
  • være redd for å bli ertet;
  • han kunne erte på seg en stein
  • brukt som adjektiv
    • sende et ertende blikk;
    • et ertende smil
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

tirre

tirra

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; samanheng med terge

Tyding og bruk

erte, terge, hisse opp
Døme
  • ikkje tirr han;
  • tirre hunden
Artikkelside

terge

terga

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rive i, tirre’; samanheng med tirre

Tyding og bruk

  1. drive gjøn med;
    Døme
    • terge naboen med høge lydar
  2. eggje opp;
    Døme
    • terge ein hane
Artikkelside

erte

erta

verb

Opphav

norrønt erta

Tyding og bruk

drive ap med;
Døme
  • erte nokon opp;
  • erte nokon på seg;
  • dei erta meg for brillene mine
  • brukt som adjektiv
    • eit ertande smil;
    • dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg
Artikkelside