Avansert søk

148 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

tema

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk thema ‘noe som er stilt opp’

Betydning og bruk

  1. noe en snakker om;
    emne for framstilling eller diskusjon
    Eksempel
    • et tilbakevendende tema;
    • tema for kveldens debatt er alkoholpolitikk
  2. melodi som et musikkstykke er bygd over
    Eksempel
    • variasjoner over et tema
  3. emne, idé som kan leses ut av en bok, et bilde eller lignende
    Eksempel
    • et sentralt tema i forfatterskapet er fordommer og hykleri i samfunnet

følsom

adjektiv

Opphav

fra tysk; av føle

Betydning og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påvirkning eller inntrykk
    Eksempel
    • følsom industri;
    • et følsomt instrument
  2. med sterke følelser;
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn;
    • være følsom og grinete;
    • jeg er ikke en veldig følsom person
  3. som en unngår å snakke om fordi det kan støte (6) (noen);
    som en behandler med diskresjon;
    Eksempel
    • romanen tar opp mange følsomme tema;
    • denne saken krever følsom behandling

såre 1

adverb

Opphav

av sår (2, opprinnelig ‘smertelig’

Betydning og bruk

i høy grad;
Eksempel
  • alt var såre godt;
  • et såre vanskelig tema;
  • ha såre liten virkning

Faste uttrykk

  • såre vel
    svært bra
    • situasjonen er såre vel

alvorlig

adjektiv

Uttale

alvoˊrlig

Betydning og bruk

  1. som uttrykker ens sanne, genuine mening eller hensikt;
    Eksempel
    • et alvorlig forsøk
    • brukt som adverb:
      • alvorlig talt, dette går ikke an;
      • ikke bli tatt alvorlig;
      • snakke alvorlig sammen
  2. som er preget av alvor (2) og aktelse;
    Eksempel
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • et alvorlig tema;
    • et alvorlig ansikt;
    • en alvorlig mine
    • brukt som adverb:
      • se alvorlig på noen
  3. som kan få store negative konsekvenser;
    Eksempel
    • en alvorlig utvikling;
    • en alvorlig sykdom;
    • et alvorlig problem
    • brukt som adverb:
      • være alvorlig skadd
  4. Eksempel
    • være i alvorlige vansker;
    • ha alvorlige betenkeligheter;
    • en alvorlig anklage;
    • en alvorlig feil

ro 5

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (5, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene

sladder

substantiv hankjønn

Opphav

av sladre

Betydning og bruk

  1. upålitelig snakk og rykter om andre;
    nedsettende omtale;
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • sladderen var direkte ondsinnet
  2. vennskapelig og uforpliktende prat (1) uten noe særlig tema

utforming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å utforme;
    det å utarbeide eller utvikle
    Eksempel
    • utformingen av søknaden
  2. måte noe er utformet på;
    Eksempel
    • en ny utforming av et velbrukt tema

utenrikspolitisk, utarikspolitisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder de forholdene et land har til andre land;
    som gjelder politikk i eller mellom andre land
    Eksempel
    • Norges utenrikspolitiske stilling;
    • den utenrikspolitiske situasjonen
  2. som har utenrikspolitikk som tema
    Eksempel
    • en utenrikspolitisk artikkel

utenom

preposisjon

Betydning og bruk

  1. forbi på avstand;
    i en bue rundt;
    omkring, rundt
    Eksempel
    • kjøre utenom den verste trafikken;
    • seile utenom skjæret
  2. i overført betydning: uten å komme i kontakt med, berøre, behandle eller lignende
    Eksempel
    • en løser ikke problemene ved å gå utenom dem
  3. på utsiden av en bygning, et avgrenset område eller lignende;
    Eksempel
    • et sosialt liv utenom hjemmet
  4. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema eller lignende;
    Eksempel
    • jakt utenom sesongen;
    • utenom arbeidstiden
  5. i tillegg til;
    ved siden av;
    bortsett fra
    Eksempel
    • det kom et par gjester utenom de innbudte;
    • få 200 kroner utenom den ordinære betalingen;
    • alle stemte for, utenom lederen
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i bue rundt eller forbi
    Eksempel
    • han gikk i en stor bue utenom

Faste uttrykk

  • ikke til å komme utenom
    ikke mulig å unngå
    • det er ikke til å komme utenom at klimaendringene er vår største utfordring
  • ingen vei utenom
    ingen måte å unngå noe på
  • noe utenom det vanlige
    noe sjeldent;
    spesiell;
    særmerkt

utenfor, utafor

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir útan

Betydning og bruk

  1. eller ved utsiden av hus, bygning eller lignende;
    bortenfor eller på andre siden av et avgrenset område;
    ikke innenfor
    Eksempel
    • de ventet utenfor huset;
    • være utenfor rekkevidde;
    • stå utenfor porten;
    • arbeide utenfor kommunen;
    • livet utenfor fensgelsmurene
  2. i overført betydning: bortenfor eller på andre siden av et område, felt, tema og lignende
    Eksempel
    • utenfor fare;
    • hun talte fullstendig utenfor manus;
    • pasienten er utenfor livsfare;
    • barn utenfor ekteskap
  3. uten tilhørighet eller deltakelse i en gruppe;
    ikke med i
    Eksempel
    • stå utenfor NATO;
    • falle utenfor arbeidsmarkedet
  4. brukt som adverb: på utsiden
    Eksempel
    • bli med utenfor;
    • utenfor skinte sola

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg utenfor
    føle seg ikke informert, fremmed eller isolert;
    ikke få delta i en gruppe, krets eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • jeg følte meg utenfor i klassen;
    • hun kjente seg utenfor og ensom
  • holde seg utenfor
    ikke delta i noe;
    ikke blande seg inn i noe
    • jeg holder meg utenfor denne diskusjonen
  • holde utenfor
    • la være å informere noen;
      ikke la ta del i
      • kvinnen holdt mannen helt utenfor planleggingen;
      • barna holdes utenfor leken
    • ikke regne med noe eller noen;
      ikke ta med noe eller noen
      • om du holder pensum utenfor, hva leser du?
  • være utenfor
    være trøtt eller uopplagt;
    være nedfor, i ulage eller deprimert
    • jeg er helt utenfor i dag

Nynorskordboka 71 oppslagsord

tema

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk thema ‘noko som er stilt opp’

Tyding og bruk

  1. noko ein snakkar om;
    emne for framstilling eller utgreiing
    Døme
    • eit heitt tema om dagen;
    • tema for diskusjonen er eigendomsskatt
  2. melodi som eit musikkstykke er bygd på
    Døme
    • tema med variasjonar
  3. emne, idé som ein kan lese ut av ei bok, eit bilete eller liknande
    Døme
    • skam er eit sentralt tema i romanen

tøtsje, touche 2

tøtsja, toucha

verb

Opphav

av engelsk touch

Tyding og bruk

  1. røre lett borti;
    støyte lett ved eller på
    Døme
    • tøtsje borti veggen;
    • han tøtsja knapt ballen under kampen
  2. så vidt nemne eller ta for seg
    Døme
    • tøtsje innom spørsmålet;
    • samtalen tøtsja innom fleire tema

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand;
    i ein boge rundt;
    omkring, rundt
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • han gjekk i ein stor boge utanom hytta
  2. i overført tyding: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle eller liknande
    Døme
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • gå utanom problema
  3. på utsida av ein bygning, eit avgrensa område eller liknande;
    Døme
    • ha arbeid utanom heimen
  4. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema eller liknande;
    Døme
    • det er utanom reglane;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • utanom opningstida
  5. i tillegg til;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i boge forbi
    Døme
    • bilen køyrde i ein stor boge utanom

Faste uttrykk

  • ikkje til å kome utanom
    ikkje mogleg å unngå
    • det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
  • ingen veg utanom
    ingen måte å unngå noko å
  • noko utanom det vanlege
    som merkjer seg ut;
    spesiell;
    særmerkt

utanfor, utafor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. på eller ved utsida av bygning, hus eller liknande;
    bortanfor eller på andre sida av eit avgrensa område;
    ikkje innanfor
    Døme
    • stå utanfor huset;
    • bli med utanfor;
    • livet utanfor fengselsmurane;
    • bu utanfor byen;
    • ha arbeid utanfor heimkommunen;
    • vere utanfor rekkjevidd
  2. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema og liknande
    Døme
    • utanfor fare;
    • han talte heilt utanfor manus;
    • dette er utanfor alle reglar;
    • pasienten er utanfor livsfare;
    • ha barn utanfor ekteskap
  3. utan tilhøyrsle eller deltaking i ei gruppe;
    ikkje med i
    Døme
    • stå utanfor EU;
    • falle utanfor arbeidsmarknaden
  4. brukt som adverb: på utsida
    Døme
    • utanfor skein sola;
    • han venta utanfor

Faste uttrykk

  • halde seg utanfor
    ikkje delta i noko;
    ikkje blande seg inn i noko
    • eg heldt meg utanfor denne diskusjonen;
    • han heldt seg utanfor leiarstriden
  • halde utanfor
    • la vere å informere nokon;
      ikkje la bli med
      • mannen heldt henne utanfor planlegginga;
      • barna vart haldne utanfor leiken
    • ikkje rekne med noko eller nokon;
      ikkje ta med noko eller nokon
      • om du held stipendet utanfor, kor mykje tener du i året?
  • kjenne seg utanfor
    kjenne at ein ikkje er informert eller at ein er isolert;
    ikkje få delta i ei gruppe, ein krins eller det sosiale livet på lik linje med andre
    • han kjente seg utanfor på jobben
  • vere utanfor
    vere trøytt og uopplagd;
    vere nedfor, i ulag eller deprimert

halde seg til teksten

Tyding og bruk

ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema;
Sjå: tekst

tekstanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

systematisk gjennomgang av dei ulike elementa i ein tekst (til dømes handling, personar, tema, språklege verkemiddel eller liknande) som grunnlag for tolking av teksten;
litterær, språkleg eller stilistisk analyse (2) av ein tekst

tekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Tyding og bruk

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Døme
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Døme
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

prate skit

Tyding og bruk

snakke utan eit klart tema;
snakke om alt og ingenting;
Sjå: skit
Døme
  • vi drakk øl og prata skit hele kvelden

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. oppfatning eller meining (2) om eit særskild tema, spørsmål eller liknande;
    Døme
    • ta standpunkt til noko;
    • kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
    • ho endrar aldri standpunktet sitt
  2. nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt