Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
632 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
tek
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kortform av
teknikk
Betydning og bruk
(oppøvd) evne til å gjøre noe
;
ferdighet
,
håndlag
Eksempel
artistene har god tek på musikk
;
dataspill fikk hun raskt teken på
;
jeg har helt mistet teken
Artikkelside
tek
2
II
,
tekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
tech
, forkorting av
technology
;
av
samme opprinnelse som
teknologi
Betydning og bruk
virksomhet
eller lignende
som driver med teknologi og IT
;
teknologibransje
Eksempel
selskapet er gode på tek
;
de investerer i tek
;
kvinner i tek
Artikkelside
tekselskap
,
tekkselskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tek-
og
selskap
Betydning og bruk
selskap
(4)
som driver virksomhet innen teknologi og IT
Artikkelside
tekgründer
,
tekkgründer
,
tekgrynder
,
tekkgrynder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tek-
og
gründer
Betydning og bruk
gründer
innen teknologi og IT
Eksempel
tekgründeren tapte millioner
Artikkelside
tekgigant
,
tekkgigant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tek-
og
gigant
Betydning og bruk
stor og ledende bedrift innen teknologi og IT
Eksempel
amerikanske tekgiganter
;
hva vet egentlig tekgigantene om oss?
Artikkelside
kinotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-tek
Betydning og bruk
kino som viser spesielle filmer, særlig eldre
;
cinematek
Artikkelside
kinematek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
, av
kinema
‘bevegelse’ og
-tek
Betydning og bruk
filmarkiv
Artikkelside
kartotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
kartoteˊk
Opphav
av
fransk
carte
,
fra
latin
, av
charta
‘papir, kort’
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
katalog
(1)
på løse kort som er ordnet alfabetisk eller systematisk i skuffer
Artikkelside
pinakotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
pinakoteˊk
Opphav
av
gresk
pinax
‘maleri’ og
-tek
Betydning og bruk
bildegalleri
,
malerisamling
;
til forskjell fra
glyptotek
Artikkelside
artotek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
artoteˊk
Opphav
av
engelsk
art
,
av
latin
ars
‘kunst’ og
-tek
;
etter mønster av
bibliotek
Betydning og bruk
samling av (bilde)kunst til utlån
Artikkelside
Nynorskordboka
616
oppslagsord
tek
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
teknikk
Tyding og bruk
(oppøvd) evne til å gjere noko
;
dugleik
,
handlag
Døme
mekanikk har dei alltid hatt teken på
;
han har god tek på dansinga
;
eg har mista heilt teken
Artikkelside
tek
2
II
,
tekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
tech
, forkorting av
technology
;
av
same opphav som
teknologi
Tyding og bruk
verksemd
eller liknande
som driv med teknologi og IT
;
teknologibransje
Døme
dei har investert mykje i tek dei siste åra
;
det er for få kvinner i tek
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
kløyvd infinitiv:
taka
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
sky/hate som pesten
Tyding og bruk
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
;
Sjå:
pest
Døme
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
Artikkelside
pest
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pestis
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med høg dødsprosent
som etterledd i ord som
byllepest
harepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
Døme
narkotikabruken er ei pest for samfunnet
Faste uttrykk
ei pest og ei plage
svært plagsam
alt ugraset er ei pest og ei plage
sky/hate som pesten
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
velje mellom pest og kolera
velje mellom to vonde
Artikkelside
veksel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘endring’
;
i
tyding
a til
veksel
(1)
etter
italiensk
(
lettera di
)
cambio
‘veksel(brev)’
Tyding og bruk
dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
ferde ut ein veksel på ein bank
;
løyse inn ein veksel
;
vekselen forfell i morgon
vekslepengar
Døme
han fekk veksel i euro
sporveksel
Faste uttrykk
trekkje/dra vekslar på
få hjelp av
;
nytte seg av
trekkje vekslar på mange års erfaring
;
dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside
vegforhold
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forhold, som vêr, trafikk og vegstandard, som har påverknad på trafikken
;
vegtilhøve
Døme
turen tek to timar, litt avhengig av vegforholda
Artikkelside
daude
1
I
,
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter døden
;
døme til døden
;
trufast inn i døden
;
li ein smertefri død
;
geita er dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med døden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min død
;
bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
død og forderving
ulukkeleg lagnad
;
misere
,
elende
,
liding
det lukta død og forderving
;
bringe død og forderving
;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død
;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar
død
(
1
I)
ei ulykke med døden til følgje
;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar
;
med naudsyn
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
plent
(1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien
;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før
;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde
;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død
;
halde fast ved noko til sin død
;
leve lykkeleg til sin død
Artikkelside
tidsoptimist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
optimist
Tyding og bruk
person som ofte undervurderer kor lang tid noko tek, og derfor blir overarbeidd eller forseinka
Døme
ho er ein tidsoptimist som tek på seg altfor mange prosjekt samstundes
Artikkelside
delebil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bil som ein ikkje køyrer med, og som ein tek reservedelar til ein annan bil frå
Døme
nytte ein bil som delebil
;
bilen treng reparasjon, men han duger som delebil
bil som blir ått og nytta av fleire husstandar, til dømes gjennom ein
bildelering
Døme
medlemskapen gjev tilgang på eit stort utval delebilar
Artikkelside
1
2
3
…
62
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
62
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100