Bokmålsordboka
ferdighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ferdighet | ferdigheten | ferdigheter | ferdighetene |
| hunkjønn | ei/en ferdighet | ferdigheta | ||
Opphav
av ferdig med gammel betydning ‘dyktig til’Betydning og bruk
(oppøvd) egenskap til å gjøre noe;
dyktighet, øvelse, evne
Eksempel
- mestre en ny ferdighet;
- ferdigheter elevene skal lære seg;
- han viste sine ferdigheter som tryllekunstner