Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
269 treff

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

  1. reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
  2. i sammensetninger som
    Eksempel
    • hampetau, slepetau

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

taue

verb

Opphav

engelsk tow

Betydning og bruk

særlig om skip og biler: dra, slepe (2, 1)
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet
Artikkelside

heise opp

Betydning og bruk

løfte eller hale opp;
Sjå: heise
Eksempel
  • heise kassa opp med tau og talje;
  • heise opp buksene;
  • heise seg opp etter armene
Artikkelside

hoppe tau

Betydning og bruk

barnelek og mosjonsøvelse;
Sjå: tau
Artikkelside

rytmisk sportsgymnastikk

Betydning og bruk

form for konkurranseturn der en til musikk utfører øvelser med baller, køller, ringer og tau;
Artikkelside

dreggetau, dreggtau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau som dregg er festet i;
Artikkelside

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile ut, strekke ut
    Eksempel
    • spenne (ut) et lerret, et tau
    • stramme, trekke sammen
      • spenne musklene
    • bende
      • spenne hanen på et gevær
    • i overført betydning:
      • spenne buen for høyt – se bue (1, 3);
      • spenne forventningene for høyt
  2. Eksempel
    • spenne om noe med armene
    • omfatte
      • spenne vidt;
      • spenne over et stort tidsrom
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne et belte om livet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne av, på seg skiene – ta av, på;
    • spenne fast noe
  4. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste

Faste uttrykk

  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne opp
    løsne, åpne
Artikkelside

trisse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’; fra middelalderlatin tricia

Betydning og bruk

hjul med fure for tau eller line;
jamfør trinse (1
Artikkelside

trosse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

kraftig tau eller vaier til fortøying, sleping og lignende
Artikkelside

trinse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med trinn (2

Betydning og bruk

  1. lite, frittløpende hjul på bolt eller aksel, ofte med spor til tau eller line, trisse
    Eksempel
    • bordet går på trinser;
    • trinsene i en talje
  2. ring nederst på skistav
  3. bakeredskap med furet hjul eller valse til å lage mønster i deig med
  4. redskap til flatbrødbaking
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip (tjukkare enn snor, men tynnare enn trosse)
Døme
  • hampetau;
  • hoppetau;
  • dra, trekkje tau – om to personar el. to lag: dra i kvar sin ende av eit tau som styrkeprøve

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

engelsk tow

Tyding og bruk

buksere, slepe (til dømes båt, bil) med hjelp av kabel, trosse og liknande
Døme
  • bilen vart taua bort
Artikkelside

gitau

substantiv inkjekjønn

Uttale

giˊtau

Opphav

frå lågtysk; eller nederlandsk

Tyding og bruk

tau eller talje til å hale skautet på råsegl opp under råa med;
tau til å hale (gaffel)segl inn til masta med
Artikkelside

heise opp

Tyding og bruk

lyfte eller hale opp;
Sjå: heise
Døme
  • heise tønna opp med eit tau;
  • heise opp skjørtet;
  • heise opp akslene
Artikkelside

terse opp

Tyding og bruk

vide ut, runde til (auge på tau) med ein ters (2;
Sjå: terse
Artikkelside

hoppe tau

Tyding og bruk

barneleik: hoppe over tau som blir svinga av ein sjølv el. av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka;
Sjå: tau
Artikkelside

rytmisk sportsgymnastikk

Tyding og bruk

form for konkurranseturn der ein til musikk gjer øvingar med ballar, køller, ringar og tau;
Sjå: rytmisk
Artikkelside

lykkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lykkja, samanheng med lokk (2 og lukke (3; truleg same opphav som lykkje (2

Tyding og bruk

lukka sløyfe eller bukt, særleg på tau, tråd eller liknande
Døme
  • lage ei lykkje;
  • vere forma som ei lykkje
Artikkelside

kryssholt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

T-forma feste for tau på båtar
Artikkelside

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa
Artikkelside
Side 1 av 15