Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
273 treff

Bokmålsordboka 131 oppslagsord

tau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tog

Betydning og bruk

reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
Eksempel
  • binde noe fast med tau;
  • han holder seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken
Artikkelside

taue

verb

Opphav

av engelsk tow

Betydning og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særlig skip eller biler
Eksempel
  • bilen måtte taues fra ulykkesstedet;
  • Kystvakten tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
    taue inn (1)
    • politiet har myndighet til å taue bort ulovlig parkerte biler
  • taue inn
    • fjerne et kjøretøy fra et sted ved hjelp av bergingsbil eller lignende;
      taue bort
      • kommunen må taue inn biler uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      anholde (1), pågripe
      • de som ikke oppførte seg bra, ble tauet inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn en ny kasserer i foreningen
Artikkelside

vinding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole
Artikkelside

snor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau eller tykk tråd;
snøre, line, streng
Eksempel
  • en uniform med gylne snorer

Faste uttrykk

  • dra/trekke i snora
    løse ut vannstrømmen i et vannklosett;
    skylle ned (3)
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor
Artikkelside

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Betydning og bruk

liten trekloss som brukes som stopper i øyet (1 på et tau eller til å utvide et slikt øye
Artikkelside

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. binde fast med tau eller lignende;
    Eksempel
    • surre noe på biltaket;
    • dekkslasten måtte surres;
    • surre et skjerf rundt halsen
  2. binde sammen
    Eksempel
    • pakken var dårlig surret
Artikkelside

taubane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bane der tau eller vaier både bærer og trekker lasten;
Artikkelside

rokkesnor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynt tau som går rundt hjulet og trinsene på en rokk (1, 1)
Artikkelside

slepetau

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tau eller trosse som noe slepes i;
Artikkelside

uthaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tau eller lignende som et seil hales ut (langs med bom eller lignende)
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

tau

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tog

Tyding og bruk

reip som er tjukkare enn line og snor, men tynnare enn trosse
Døme
  • binde noko fast med tau;
  • han held seg fast i tauet

Faste uttrykk

  • hoppe tau
    hoppe over eit tau som blir svinga av ein sjølv eller av to andre i høge bogar over hovudet på ein og ned mot marka
Artikkelside

taue

taua

verb

Opphav

av engelsk tow

Tyding og bruk

dra (1), slepe (2, 1), særleg skip eller bilar
Døme
  • etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad;
  • Kystvakta tauer skipet mot land

Faste uttrykk

  • taue bort
    fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
    taue inn (1)
    • politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
  • taue inn
    • fjerne eit køyretøy frå ein stad ved hjelp av bergingsbil eller liknande;
      taue bort
      • kommunen må taue inn bilar uten skilt
    • bringe inn til politistasjonen;
      pågripe
      • dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
    • få fatt i;
      fange (3, 2)
      • vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside

vikle seg inn i

Tyding og bruk

Sjå: vikle
  1. setje seg fast i
    Døme
    • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
  2. hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
    Døme
    • vikle seg inn i ein konflikt;
    • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
Artikkelside

vinding

substantiv hokjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

(omgang av) tråd, tau eller liknande som er vunde om noko
Døme
  • vindingane på ein spole
Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
    Døme
    • vikle tråden på snella;
    • ho vikla på seg eit skjerf;
    • legen viklar ein bandasje rundt såret;
    • tauet er vikla rundt eit tre
  2. feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
    Døme
    • trådane vikla seg saman;
    • ho viklar fingrane inn i håret;
    • vikle beina rundt nokon;
    • dei vikla hendene inn i kvarandre
  3. pakke inn eller ut noko
    Døme
    • vikle nokon inn i eit teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • setje seg fast i
      • dyret hadde vikla seg inn i eit tau
    • hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
      • vikle seg inn i ein konflikt;
      • han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
  • vikle seg ut av
    • kome seg ut av noko ein sit fast i
      • ho vikla seg ut av grepet hans
    • kome seg ut av ei knipe
      • det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
  • vikle ut
    ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
    • eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside

snor

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje frå lågtysk

Tyding og bruk

tynt tau eller tjukk tråd;
snøre, line, streng
Døme
  • snorene på uniforma

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i snora
    løyse ut vasstraumen i vassklosett;
    skylje ned (3)
  • som perler på ei snor
    på rekkje og rad;
    slag i slag
    • høgdepunkta kom som perler på ei snor
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

ters 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk teer(t)s

Tyding og bruk

liten trekloss brukt som stoppar i auget (1 på eit tau eller til vide ut eit slikt auge
Artikkelside

surre 2

surra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. binde fast med tau eller liknande;
    Døme
    • surre fast noko;
    • dekkslasta måtte surrast;
    • surre eit handklede rundt kroppen
  2. binde saman
    Døme
    • pakka var dårleg surra
Artikkelside

tauende

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ende av eit tau;
  2. kort stykke (laust) tau
Artikkelside