Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tøying

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

  1. det å tøye (seg);
    Eksempel
    • treningen ble avsluttet med tøying
  2. det å strekke noe for langt
    Eksempel
    • tøying av regler
Artikkelside

tøyning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

gymnastikkøvelse som går ut på å tøye kroppen
Eksempel
  • bøyninger og tøyninger
Artikkelside

thaimassasje

substantiv hankjønn

Opphav

av thai-

Betydning og bruk

tradisjonell thailansk behandlingsform som består av mykt trykk mot vev og tøyning og vridning av ledd
Artikkelside

tøy 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tøye

Betydning og bruk

  1. det å tøye (1);
    Eksempel
    • ta en god tøy for å myke seg opp;
    • øvelser med bøy og tøy
  2. Eksempel
    • kreppstoff har god tøy
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tøying

substantiv hokjønn

Opphav

av tøye (2

Tyding og bruk

  1. det å tøye (seg)
    Døme
    • mindre trening og tøying gjev stivare ledd
  2. i overført tyding: det å strekkje noko for langt
    Døme
    • tøying av regelverk
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    • gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    • breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    • vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    • tøye ut, til dømes etter trening
    • om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

varme opp

Tyding og bruk

Sjå: varme
  1. tilføre varme
    Døme
    • varme opp bustaden;
    • varme opp lapskausen
  2. førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
    Døme
    • han varma opp med jogging og tøying;
    • orkesteret varma opp
  3. spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
    Døme
    • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

thaimassasje

substantiv hankjønn

Opphav

av thai-

Tyding og bruk

tradisjonell thailandsk behandlingsform som består av mjukt trykk mot vev og tøying og vriding av ledd
Artikkelside

tøyg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta ein god tøyg etter treninga;
    • no blir det bøyg og tøyg
  2. Døme
    • krepp har godt tøyg
Artikkelside

bøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye (3, 1) eller bli bøygd
    Døme
    • bøying og tøying;
    • bruke skrustikke og hammar til bøying
  2. i fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting;
  3. i språkvitskap: måte som eit ord blir bøygd (3 på;
    system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd;
    Døme
    • øve på bøying av sterke verb
Artikkelside