Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

sverte 3

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre noe svart
    Eksempel
    • hun sverter ovnen
  2. snakke vondt om;
    Eksempel
    • sverte noens rykte
  3. bruke eder;
    Eksempel
    • han banner og sverter

sverte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk eller lavtysk; samme opprinnelse som sverd

Betydning og bruk

bord eller fjøl satt på skrå og brukt til avstiving;

sverte 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stoff til å gjøre noe svart med;

kaste smuss på

Betydning og bruk

rakke ned på;
Se: smuss

sote til

Betydning og bruk

sverte eller skitne til med sot;
Se: sote

sote

verb

Betydning og bruk

  1. danne sot (1)
    Eksempel
    • primusen soter
  2. belegge med sot;
    sverte
    Eksempel
    • sote ovnen
  3. legge mørk film på glass for å dempe sollys
    • brukt som adjektiv
      • sotede glass

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot

smuss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

støv og skitt
Eksempel
  • vaske smuss av hendene

Faste uttrykk

kulle, køle

verb

Betydning og bruk

  1. ta inn kull (2, 1) (til drivstoff);
    bunkre kull
  2. sverte med kull

Faste uttrykk

  • køle på
    få opp farten;
    ta sterkere i

sverting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sverte (3
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.

trykksverte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

svart trykkfarge;
jamfør sverte (2
Eksempel
  • lukten av fersk trykksverte

Nynorskordboka 21 oppslagsord

sverte 3

sverta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere noko svart
    Døme
    • ho svertar omnen
  2. snakke vondt om;
    Døme
    • sverte omdømmet til nokon
  3. bruke eidar;
    Døme
    • han bante og sverta

sverte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk; same opphav som sverd

Tyding og bruk

bord eller fjøl sett på skrå til å stø noko med;

sverte 2

substantiv hokjønn

Opphav

av svart (2

Tyding og bruk

stoff til å gjere noko svart med;

sote til

Tyding og bruk

sverte eller skitne til med sot;
Sjå: sote

sote

sota

verb

Tyding og bruk

  1. lage sot (1)
    Døme
    • primusen sotar
  2. ha eit lag med sot på;
    sverte
    Døme
    • sote omnen
  3. leggje mørk film på glas for å verne mot sterkt sollys
    • brukt som adjektiv
      • sota glas
  4. feie sot frå
    Døme
    • sote pipa

Faste uttrykk

  • sote til
    sverte eller skitne til med sot

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. plagsam, pinefull, skadeleg;
    jamfør vondt
    Døme
    • vond smak;
    • det var vondt å miste barnet
    • brukt som adverb:
      • lukte vondt;
      • au, det gjer vondt;
      • det var ikkje vondt meint
  2. vanskeleg, innvikla, problematisk
    Døme
    • kome opp i ein vond situasjon
  3. sint
    Døme
    • ho vart vond på meg
  4. vondskapsfull
    Døme
    • bli lurt av ein vond mann
    • brukt som substantiv:
      • striden mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Døme
    • kaste vondt på folk

Faste uttrykk

  • det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
    det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • gjere vondt verre
    gjere noko negativt enda dårlegare
  • ha vondt av
    tykkje synd i
  • ha vondt for
    ha problem med
    • eg har vondt for å hugse enkeltsaker
  • ta det vonde med det gode
    gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
  • vonde tunger
    folk som sladrar og vil sverte ein

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vekstskåla

smuss

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

skit og støv;

Faste uttrykk

prostituere

prostituera

verb

Opphav

frå latin ‘by fram (til sal)'

Tyding og bruk

tale nedsetjande om;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
  • han prostituerte heile partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    • ta betaling for seksuelle tenester
      • jentene reiste til byen og prostituerte seg
    • skjemme seg ut
      • senatet prostituerte seg med dette vedtaket

kole 2

kola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. ta inn kol (1) (til drivstoff);
    bunkre kol
  2. sverte med kol

Faste uttrykk

  • kole på
    få opp farta;
    ta sterkare i