Bokmålsordboka
kulle, køle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å køle | køler | køla | har køla | køl! |
| kølet | har kølet | |||
| å kulle | kuller | kulla | har kulla | kull! |
| kullet | har kullet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| køla + substantiv | køla + substantiv | den/det køla + substantiv | køla + substantiv | kølende |
| kølet + substantiv | kølet + substantiv | den/det kølede + substantiv | kølede + substantiv | |
| den/det kølete + substantiv | kølete + substantiv | |||
| kulla + substantiv | kulla + substantiv | den/det kulla + substantiv | kulla + substantiv | kullende |
| kullet + substantiv | kullet + substantiv | den/det kullede + substantiv | kullede + substantiv | |
| den/det kullete + substantiv | kullete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- ta inn kull (2, 1) (til drivstoff);bunkre kull
- sverte med kull
Faste uttrykk
- køle påfå opp farten;
ta sterkere i