Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sverm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svarmr

Betydning og bruk

større flokk
Eksempel
  • en sverm av fluer;
  • myggsverm;
  • fuglesverm, folkesverm
Artikkelside

sverme

verb

Betydning og bruk

  1. flyge, bevege seg i sverm
    Eksempel
    • biene svermer – forlater kuben i flokk
  2. Eksempel
    • tilbederne svermet rundt henne
  3. hengi seg til sentimentale stemninger
    Eksempel
    • kjæresteparene svermet i måneskinnet

Faste uttrykk

  • sverme for
    være begeistret for (noe, noen)
Artikkelside

fluesverm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sverm med fluer
Artikkelside

myggesverm, myggsverm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sverm av mygg
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; beslektet med fly (5 , opprinnelig ‘flyvende sverm’

Betydning og bruk

  1. samling av dyr eller mennesker;
    Eksempel
    • en flokk sauer;
    • dyr som lever sammen i flokker;
    • store flokker med mennesker
  2. gruppe der medlemmene er tilhengere av samme idé eller person;
    Eksempel
    • hele statsministerens flokk
  3. norrønt skaldekvad uten stev (1);
    til forskjell fra dråpa

Faste uttrykk

  • i flokk og følge
    mange sammen;
    i store mengder
    • strømme til i flokk og følge;
    • barna gikk i flokk og følge
  • i flokk
    i større mengder;
    sammen
    • kundene strømmet til i flokk
  • løfte i flokk
    gjøre en oppgave sammen;
    dele en byrde
Artikkelside

bisverm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sverm av bier (1 (som forlater kuben)
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sverm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svarmr

Tyding og bruk

Døme
  • ein sverm av fluger;
  • i svermar over vatnet
Artikkelside

sverme

sverma

verb

Opphav

av sverm

Tyding og bruk

  1. fare fram, flyge i sverm
    Døme
    • biene svermar – biene forlèt kuben i flokk
  2. Døme
    • tilbedarane sverma kring henne
  3. gje seg heilt bort i (uklare) kjensler og syner
    Døme
    • kjærastepara sverma i måneskinet

Faste uttrykk

  • sverme for
    vere oppglødd for (noko(n))
Artikkelside

hakk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg lån frå lågtysk; samanheng med hakk (1

Tyding og bruk

sverm av små dyr, særleg insekt
Døme
  • tjukt som hakk og my;
  • dei kom som hakk og my – i ein stor sverm
Artikkelside

myggesverm, myggsverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av mygg
Artikkelside

flugesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm med fluger
Artikkelside

flokk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flokkr; samanheng med fly (10 , opphavleg ‘flygande sverm’

Tyding og bruk

  1. samling av dyr eller menneske;
    Døme
    • treffe ein flokk sauer på fjellet;
    • flokken løyste seg opp;
    • samle seg i store flokkar
  2. gruppe der medlemene er tilhengjarar av same idé eller person;
    Døme
    • Hansen og flokken hans
  3. norrønt skaldekvad utan stev (1);
    til skilnad frå dråpe (1

Faste uttrykk

  • i flokk og følgje
    mange saman, i ein hop; i store mengder
  • i flokk
    i større mengder;
    saman
    • reise i flokk
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
Artikkelside

bisverm, biesverm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sverm av bier (2 (som forlet ei kube)
Artikkelside