Bokmålsordboka
sverme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sverme | svermer | sverma | har sverma | sverm! |
| svermet | har svermet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sverma + substantiv | sverma + substantiv | den/det sverma + substantiv | sverma + substantiv | svermende |
| svermet + substantiv | svermet + substantiv | den/det svermede + substantiv | svermede + substantiv | |
| den/det svermete + substantiv | svermete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- flyge, bevege seg i sverm
Eksempel
- biene svermer – forlater kuben i flokk
Eksempel
- tilbederne svermet rundt henne
- hengi seg til sentimentale stemninger
Eksempel
- kjæresteparene svermet i måneskinnet
Faste uttrykk
- sverme forvære begeistret for (noe, noen)