Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
sverd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sverð
Betydning og bruk
håndvåpen til å hogge
eller
støte med
Eksempel
gripe til
sverdet
–
også: gå til krig
;
åndens
sverd
–
åndens kraft
den delen på en motorsag som kjedet løper rundt
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
gladiolus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘lite sverd’
Betydning og bruk
prydplante med skjeve, vakre blomster og sverdformede blader av slekta
Gladiolus
i sverdliljefamilien
Artikkelside
klinge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, lydord
;
beslektet
med
klinge
(
2
II)
Betydning og bruk
blad på sverd, sabel, kårde eller lignende
Faste uttrykk
gå noen på klingen
gå hardt inn på en med nærgående spørsmål
eller lignende
krysse klinger
fekte
(1)
diskutere
Artikkelside
hjalt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjalt
Betydning og bruk
tverrstykke mellom blad og håndtak på et sverd
håndtak
på
sverd
(1)
Artikkelside
eggvåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
våpen med
egg
(
1
I
, 1)
Eksempel
kniv og sverd er eggvåpen
Artikkelside
blåblank
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
blålig og skinnende blank
Eksempel
blåblank is
;
blåblankt sverd
Artikkelside
ydde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ydda
‘stikke fram (sverd)odd’, av
odd
Betydning og bruk
skyte fram som en liten spire
Artikkelside
tveegget
,
tveegga
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har
egg
(
1
I)
på begge sider
Eksempel
et
tveegget
sverd
–
også
i overført betydning
: noe som har både heldige og uheldige følger
Artikkelside
sverte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
lavtysk
;
samme opprinnelse som
sverd
Betydning og bruk
skråbord som brukes til avstiving
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
sverd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sverð
Tyding og bruk
handvåpen til å hogge
eller
stikke med
Døme
dra sverdet or slira
;
gripe til sverdet
–
òg: gå til krig
avlang del på ei motorsag som kjeda går kring
Artikkelside
regalia
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
fleirtal
av
regale
Tyding og bruk
teikn på kongeleg vyrdnad (krone, rikseple, septer og sverd)
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
hogge øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
hogge av ein finger
;
hogge seg i foten
;
hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
hogge til eit emne
;
hogge ned for fote
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
klinge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, lydord
;
samanheng med
klinge
(
2
II)
Tyding og bruk
blad på sverd, sabel
og liknande
Faste uttrykk
gå nokon på klinga
utfordre nokon med nærgåande spørsmål
;
undersøkje nærare
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
feste
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fast
Tyding og bruk
stad eller punkt der ein festar eller får fast noko
;
fast underlag
Døme
få feste med handa
;
finne feste for foten
;
skismurning som gjev godt feste
;
det hender at eit og anna feste ryk
som etterledd i ord som
ankerfeste
fotfeste
rotfeste
tannfeste
i
overført tyding
: noko stabilt å halde seg til
;
støtt grunnlag
;
haldepunkt
Døme
finne eit feste i livet
skaft eller handtak på sverd og liknande
fangline
leige av jord eller tomt
;
bygsel
Døme
få feste på garden
truloving
(2)
,
festarmål
Artikkelside
kuriosabutikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
butikk
(1)
som sel fleire ulike varer, gjerne brukte, ofte av mindre storleik,
Døme
han kjøpte ei vase, nokre gamle myntar og eit sverd på kuriosabutikken
Artikkelside
hjalt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjalt
Tyding og bruk
tverrstykke mellom bladet og handtaket på eit sverd
handtak
(1)
på
sverd
(1)
Artikkelside
handverje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verje, våpen til å ha i handa (
til dømes
sverd, spyd
og liknande
)
Artikkelside
eggvåpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
våpen med
egg
(
1
I
, 1)
Døme
kniv og sverd er eggvåpen
Artikkelside
dregen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
dra
Tyding og bruk
utstrekt
Døme
han sprang opp med drege sverd
om andlet: som ber merke av sterk påkjenning
Døme
han såg
dregen
ut i andletet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100