Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

sverd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sverð

Betydning og bruk

  1. håndvåpen til å hogge eller støte med
    Eksempel
    • gripe til sverdetogså: gå til krig;
    • åndens sverdåndens kraft
  2. den delen på en motorsag som kjedet løper rundt

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå for tur;
    • ha for hånden;
    • holde for nese;
    • ligge for døden;
    • for bordenden;
    • bind for øynene;
    • møte for retten;
    • suse for ørene;
    • det svartnet for øynene
    • brukt som adverb:
      • se seg for;
      • ta seg for
  2. med utgangspunkt i, i forhold til
    Eksempel
    • øst for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til venstre for bokhylla
  3. til støtte, gagn for
    Eksempel
    • stemme for noe;
    • streve for noe;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • for eller imot EU;
    • leve og ånde for naturvern;
    • kan du vaske den for meg?
    • jeg har ryddet for deg
  4. med hensyn til, når det gjelder
    Eksempel
    • godt for helsa;
    • mat for mons;
    • det er noe for oss;
    • bilen gikk tom for bensin;
    • med fare for livet;
    • hurra for 17. mai!
    • ord for dagen;
    • passe seg for ulven;
    • dette ble vanskelig for meg;
    • det gjelder for alle
  5. med formål om
    Eksempel
    • legge seg for å hvile;
    • dra hjem for å spise;
    • delta for å vinne;
    • dra til hytta for å stå på ski;
    • gå på skolen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringe for å spørre om råd;
    • for sikkerhets skyld
  6. på grunn av
    Eksempel
    • være kjent for musikken sin;
    • bli straffet for noe;
    • bli lei seg for noe;
    • for din skyld;
    • hva gråter du for?
  7. som er beregnet på, tiltenkt
    Eksempel
    • filosofi for viderekomne;
    • politikk for folk flest;
    • mat for vanlige folk;
    • løsninger for en annen tid
  8. sett ut fra, i relasjon til;
    med tanke på
    Eksempel
    • være klok for alderen;
    • det er varmt for årstiden
  9. ved tildeling av egenskap eller identitet;
    Eksempel
    • ta for god fisk;
    • gi seg ut for;
    • ha for vane;
    • si for spøk;
    • for eksempel;
    • nå mener jeg det for alvor
  10. i uttrykk for måte eller redskap
    Eksempel
    • falle for sverd;
    • for full maskin;
    • sove for åpent vindu;
    • sydd for hånd
  11. i uttrykk for tid
    Eksempel
    • for tiden;
    • han er ansatt for to år;
    • for fire år siden;
    • venner for livet
  12. i uttrykk rekkefølge:
    Eksempel
    • for det første;
    • for fjerde gang;
    • ord for ord;
    • skritt for skritt
  13. i uttrykk for pris, vederlag;
    Eksempel
    • få 100 kr for umaken;
    • ikke for noen pris;
    • det var billig for en genser;
    • ikke for alt i verden
  14. mest i faste uttrykk: i stedet for
    Eksempel
    • steiner for brød;
    • få syn for sagn;
    • øye for øye, tann for tann;
    • én gang for alle;
    • la nåde gå for rett;
    • rette baker for smed
  15. i utrop:
    Eksempel
    • for et vær!
    • for en fin sang!
    • nå kommer du her, for pokker!
    • for svarte svingende!
  16. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Eksempel
    • kjøpe for mye mat;
    • nå går det for vidt;
    • holde seg for god til;
    • det er for dumt!
    • sove for lenge;
    • nå er det for seint;
    • det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, selv om
    • jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
  • for det

gladiolus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘lite sverd’

Betydning og bruk

prydplante med skjeve, vakre blomster og sverdformede blader av slekta Gladiolus i sverdliljefamilien

klinge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , lydord; beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

blad på sverd, sabel, kårde eller lignende

Faste uttrykk

  • gå noen på klingen
    gå hardt inn på en med nærgående spørsmål eller lignende
  • krysse klinger

hjalt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjalt

Betydning og bruk

  1. tverrstykke mellom blad og håndtak på et sverd

eggvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen med egg (1, 1)
Eksempel
  • kniv og sverd er eggvåpen

blåblank

adjektiv

Betydning og bruk

blålig og skinnende blank
Eksempel
  • blåblank is;
  • blåblankt sverd

ydde

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke fram (sverd)odd’, av odd

Betydning og bruk

skyte fram som en liten spire

tveegget, tveegga

adjektiv

Betydning og bruk

som har egg (1 på begge sider
Eksempel
  • et tveegget sverdogså i overført betydning: noe som har både heldige og uheldige følger

sverte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk; samme opprinnelse som sverd

Betydning og bruk

skråbord som brukes til avstiving

Nynorskordboka 28 oppslagsord

sverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sverð

Tyding og bruk

  1. handvåpen til å hogge eller stikke med
    Døme
    • dra sverdet or slira;
    • gripe til sverdetòg: gå til krig
  2. avlang del på ei motorsag som kjeda går kring

regalia

substantiv inkjekjønn

Opphav

eigenleg fleirtal av regale

Tyding og bruk

teikn på kongeleg vyrdnad (krone, rikseple, septer og sverd)

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

kuriosabutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk (1) som sel fleire ulike varer, gjerne brukte, ofte av mindre storleik,
Døme
  • han kjøpte ei vase, nokre gamle myntar og eit sverd på kuriosabutikken

hjalt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjalt

Tyding og bruk

  1. tverrstykke mellom bladet og handtaket på eit sverd

handverje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verje, våpen til å ha i handa (til dømes sverd, spyd og liknande)

eggvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen med egg (1, 1)
Døme
  • kniv og sverd er eggvåpen

dregen

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av dra

Tyding og bruk

  1. utstrekt
    Døme
    • han sprang opp med drege sverd
  2. om andlet: som ber merke av sterk påkjenning
    Døme
    • han såg dregen ut i andletet