Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

svelg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svelge

Betydning og bruk

svelg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svelgr m

Betydning og bruk

  1. bakerste del av munnhulen
  2. Eksempel
    • det var et svelg mellom krav og tilbud

svelge

verb

Opphav

norrønt svelg(j)a

Betydning og bruk

  1. ved en muskelbevegelse i svelget føre mat, drikke og lignende ned i spiserøret
    Eksempel
    • svelge maten i en fart
    • undertrykke
      • svelge gråten
    • bite i seg, finne seg i
      • svelge ydmykelsen
  2. som adjektiv i presens partisipp: gapende, bunnløs
    Eksempel
    • et svelgende dyp

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hode)'

Betydning og bruk

om språklyd: som dannes i strupehodet

halskjertel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lymfekjertel i halsen som drenerer nesehule, munnhule og svelg

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘strupe, svelg’

Betydning og bruk

  1. som gjelder strupen
    Eksempel
    • stemmen hadde en guttural klang
  2. om språklyd: som dannes med tungeryggen mot den bløte ganen;

gurgle

verb

Opphav

fra tysk; trolig lydord

Betydning og bruk

  1. skylle munn og svelg med en surklende lyd

gurglevann, gurglevatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vannoppløsning til rensing av munnhule og svelg;

gastroskop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bøyelig slange som kan føres ned til magesekken via munn, svelg og spiserør, brukt ved undersøkelse av mage

Nynorskordboka 21 oppslagsord

svelg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svelge

Tyding og bruk

Døme
  • ein svelg kaffi

svelg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svelgr m

Tyding og bruk

  1. attarste del av munnhola
  2. Døme
    • breelva rann ned i eit svelg;
    • eit svelg mellom krav og tilbod

svelge, svelgje

svelga, svelgja

verb

Opphav

norrønt svelg(j)a

Tyding og bruk

  1. med ei muskelrørsle i svelget føre mat, drikke og liknande ned i matrøyret
    Døme
    • svelgje ei tugge
    • halde att
      • svelgje gråten i seg
    • bite i seg, finne seg i
      • svelgje skamma
  2. i presens partisipp: botnlaus, gapande
    Døme
    • eit svelgjande djup

laryngal 2

adjektiv

Opphav

av gresk larynx, genitiv laryngos, ‘svelg, strupe(hovud)'

Tyding og bruk

om språklyd: som blir laga i strupehovudet

holemot

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mot (2

Tyding og bruk

halskjertel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lymfekjertel i halsen som drenerer nasehole, munnhole og svelg

halseitel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lymfeknute i halsen som drenerer nase, munnhole og svelg;

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
    Døme
    • strekkje hals for å sjå betre;
    • leggje armane om halsen på nokon;
    • kaste seg om halsen på nokon
  2. Døme
    • ha trong hals;
    • fukte halsen;
    • få noko i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekkje halsen
    Døme
    • skjorta er litt vid i halsen;
    • genser med høg hals;
    • ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
  4. smalnande del som minner om ein hals (1);
    smalt parti, til dømes om landskap
    Døme
    • halsen på ein gitar
  5. smalnande del fram mot stamnen på ein båt; jamfør båthals
    Døme
    • sitje framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
    Døme
    • liggje for babords halsar
  7. brukt nedsetjande som etterledd i samansetningar: uvørden person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mykje stemme ein har;
    så høgt ein kan
    • syngje av full hals
  • få/ha opp i halsen
    vere lei av;
    ha fått nok av noko eller nokon
    • eg har fått dei langt opp i halsen
  • gje hals
    • om hund: gøy
    • kaste opp
  • hals over hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • kross på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals
  • over hals og hovud
    snøgt og utan førebuing;
    hovudstups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • dei er fotballfans på sin hals
  • setje latteren i halsen
    brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
  • vri halsen om på
    gjere det av med nokon;
    drepe
    • viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!

kaos

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk khaos ‘gap, svelg’

Tyding og bruk

  1. tilstand prega av uorden og forvirring
    Døme
    • åtvare mot kaos på vegane;
    • det var kaos i økonomien
  2. i mytologi: tomrom som var før verda vart skapt;
    motsett kosmos

guttural 2

adjektiv

Opphav

av latin guttur ‘svelg, strupe’

Tyding og bruk

  1. som gjeld strupen
  2. om språklyd: som blir laga med tungeryggen mot den mjuke ganen;